Jula var fin og

fremfor alt rolig.

Holder hendene under varmt vann. Til og med i København blir det vinter.

Jeg

Og hva med meg? Hva gjør jeg hva gjør jeg hva gjør jeg? Jeg sitter på biblioteket. Og? Skriver. For å bli ferdig? Ja. For å begynne med noe nytt? Ja, det også.

Dirac om poesi

In 1927 Dirac spent some time in Göttingen during which he became a friend of J. Robert Oppenheimer's, the two of them living in the same boardinghouse. One day, observing Oppenheimer reading Dante – in the original Italian of course – the ever logical and rational Dirac reportedly said to him, “How can you do both physics and poetry? In physics we try to explain in simple terms something that nobody knew before. In poetry it is the exact opposite.” 

Har tegna på vinduet igjen

Møllegades Boghandel, denne måneden:

Ferien over

Hele handlingsforløpet i Høytleseren, fortalt av en dame fra Egersund, på bussen mellom København og Oslo.

En ny sidemann i Göteborg. En gammel dame som skal til Uddevalla og feire. Hun har to enorme poser fylt med mat og julegaver. Sa God Jul til meg da hun gikk av.

Sitte i mørke og stirre ut i mørke. Hører på The Suburbs og bussen beveger seg i takt med musikken, eller omvendt. Et skilt merket Oslo dukker plutselig opp i en rundkjøring.

Blir glad når jeg ser snøen.

Fant dette i en notatbok og det er allerede lenge siden, vi er i midten av januar og livet skal begynne på nytt igjen. Ferien over, noe som ligner en fortsettelse ligger utenfor blokka. Kommer inn døra, stiller seg i hjørnet av rommet. Vi ser på hverandre.

Jurij Gagarin om å være det første mennesket som så jorda fra verdensrommet

Se en fin dokumentarfilm her:

Horace Engdahl om nåtid og fortid

Meget af det vi bilder os ind om oplysningsfilosofferne ville simpelt hen have været umuligt at forklare dem.

- Var De engageret, hr. Diderot?

- De mener... ansat ved teatret?

Horace Engdahl

Syk

Jeg ble syk i romjula. Da jeg våknet etter feberfantasier, hadde jeg skrevet dette:

En perlemorfaret boble. Den er både liten og stor samtidig. Jeg holder den i hendene. Jeg kryper inn i den. Den triller ned på gulvet og inn under sofaen.

Jeg kan ikke huske akkurat det, men jeg husker at jeg trodde jeg var blitt en samling med geometriske figurer.