Se, jeg gjorde en William Turner

på Majorstua med mobilkameraet.

Sykkelgutt

Jeg savner ham når han ikke er her og jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det eller om jeg i det hele tatt har lyst til å tolke det, for jeg er så redd for at det skal gjøre vondt igjen, for å gå i stykker igjen og likevel, Kyss meg, tenker jeg, kyss meg, og av og til gjør han det og av og til ikke. Det at han er hjemme igjen og jeg ikke engang kan late som om jeg ikke bryr meg. Katten ligger i senga mi og vil heller slåss enn å kose. Jeg vil heller kose enn å slåss. Jeg vet hva jeg risikerer ved å strekke armene ut så langt jeg kan og jeg tør ikke si: Hei, vil du ha meg? Jeg koker et egg i stedet. Lager kakao. Venter.

De siste ukene

Får ikke sove når jeg legger meg, selv om jeg står opp tidlig hver dag. Prøver å lære meg å drikke kaffe om morgenen, men det er ikke så lett. Spiser frukt i stedet. Sykler på biblioteket og finner et skrivebord. Jeg kan høre kirkeklokkene, men finner ingen regelmessighet i når på dagen de ringer. Av og til halv tolv. Av og til ett. Jeg har med matpakke, av og til spiser jeg med Å som jobber i barneavdelingen, av og til spiser jeg aleine. Skrivebordet jeg alltid velger vender seg mot en hvit mursøyle. Jeg liker å løfte hodet og stirre inn i den.
Eller jeg sykler på jobb i stedet for biblioteket. Jeg tar i mot bøker, rydder i bøker og setter ut bøker. Jeg smiler til kundene. Noen smiler tilbake, noen kjefter. Jeg gjør uansett så godt jeg kan. Det er noe utrolig tilfredsstillende med det, å gjøre så godt man kan.
Jeg skriver og jeg veit hvordan alt skal se ut, nesten alt. Det er mye grønt.
Om litt over en uke drar jeg på ferie. Jeg leser mer enn før. Jeg ønsker meg en scanner.

Katt

Katten hoppet opp på skrivebordet. Først stakk den halen i været og rumpa i ansiktet mitt så jeg skulle flytte meg, så åpnet den et word-dokument på pc-en min og begynte å skrive. Myke poter klikket over tastaturet. Det den skrev var dette:

Jeg liker best det hvite sengetøyet, ligge nedgravd i dyna. Dyna stikker opp rundt meg som små åser. Jeg ligger blant dem, jeg er i midten, jeg er verdens sentrum.

Middag

Herregud, jeg elsker mat. Å tenke på mat, lage mat og spise mat er noen av mine favoritthobbyer.

Today is such a good day

Torsdag var det så varmt at jeg måtte klippe håret. I går lagde jeg ferdig en tegning før jeg dro på jobb. Det meste er ålreit og jeg liker regnet.

Endelig

Himmelen blinker, det er mer torden enn det er stillhet, det er mer vann i været enn det er luft. Den plutselige kulda, alle som løper for å søke tilflukt under taket foran bokhandelen. Vannet som renner i gatene. Jeg går og stiller meg i dørkarmen, det regner så hardt i bakken at det spruter de to meterne bort til meg og jeg tar inn kortstativet.
Etter hva, femten minutter? tjue? letter det opp, det er ikke så grått lenger, regner ikke så hardt lenger, men himmelen slutter ikke å blinke. Jeg setter på en CD med Skip James og spøkelsesstemmen hans fortsetter å bli gjennomboret hver gang det knaker der oppe.

I morgen heller jeg deg ut på gulvet og setter deg sammen igjen