Wednesday, November 24, 2010

Blå

Jeg fikk ikke tegna alle som leste, fordi jeg var for nervøs før det var min tur, og havnet i post-opplesningskoma etterpå, men her er i hvert fall noen. Alle som var der var superfine, elsker dere.
I morgen tidlig drar jeg til Paris, har ennå ikke pakket. Ryggsekken ligger i senga og sover.







Monday, November 22, 2010

Jeg skal lese på Litteratur på Blå i morgen (tirsdag) klokka sju. Det skal også:

Stein Stølen Bjerkaker
Linda Stølen
Kolbjørn Opsahl
Øystein Stryken
Rannveig Windingstad
Hege Siri
Christine Nyhagen
og
Mikkel Øyen

Kom om du kan / vil.

Sunday, November 21, 2010

Nesodden. I skogen er det to av meg når jeg står ved vinduet, i byen er det bare plass til en. I dette huset har jeg plutselig tid rundt meg, i hvert eneste rom. Jeg blir fort vant til det, ønsker at hverdagen var mer som dette. Går ut i snøen og kløyver ved, bærer to paller inn i uthuset. Vil ikke at farmor skal fryse.

Morgenen etter avskjedsfesten: Våkner og sovner og våkner. Det er lyst. Fra dette vinduet kan man se både Holmenkollen og opp mot Ekeberg. Fra dette vinduet kan man snu seg mot frokostbordet, tenke at man sov på rett plass i natt. Tar t-banen fra B, og når jeg setter meg på båten tilbake til skogen er jeg fortsatt fylt av kaffe.

Sunday, November 14, 2010

Vil bare anbefale disse to

  



Friday, November 12, 2010

i november

Jeg står opp og det er mørkt. Trykker fire ganger på vekkerklokka for at den skal slutte å ringe, tre ganger står jeg ikke opp. På kjøkkenet står kaffen og havregrynet i hver sin pose. Lager kaffe og havregrøt. Klokka seks står oppreist i hjørnet, klokka sju kommer helt bort til bordet. Og gardinene må opp, også grålysningen må inn bak øynene. Og avisa.

Tuesday, November 09, 2010

Litt som en OD-dag da vi var små

Mamma og pappa bestilte to paller ved og inviterte lillebror og meg hjem på middag. Vi rakte hele hagen, bar ved, drakk te med farmor. Lydene er klarere der, det er mer plass til hver enkelt av dem. Frosten i gresset, hanen bak uthuset, bjellene til naboens geiter. Jeg hører hakkespetten før jeg ser den, en skygge mot furutreet. I naturfagstimene på ungdomsskolen lærte vi at den kan banke tjue bank i sekundet. Nebbet, nakkemusklene og skallen er spesialtilpasset for å tåle påkjenningen uten å gå i stykker.

Når raka river eplene opp fra bakken følger frosten med opp i lufta.



Saturday, November 06, 2010

Og det er dagen etter at de har trukket den store tanna ut av kjeven min, at jeg finner sykkelen min ødelagt og jeg bruker nesten en time på å trille hjem om natta mens jeg løfter bakdelen av sykkelen, finner av og til blod i munnviken, men det er bare fordi kjøttet er i ferd med å gro. Når jeg ser på tanna ser jeg nervetråden som fortsatt stikker ut fra rota der den ble røsket ut og jeg tenker at der, der kan jeg se meg selv, det er sånne tråder jeg er lagd av og jeg fungerer fordi ingen har røsket dem ut av meg, men det der med sykkelen, det kjenner jeg røsker litt, jeg får i hvert fall lyst til å røske i den som gjorde det, å på en eller annen måte bare gi dem inn.

och det knastrade som om det funnits tänder i luften

Wednesday, November 03, 2010

The secret museum

The horn on the Victrola looked inviting,
so I jumped inside. It was cool, and smooth
to the touch. I fell, but slowly, and so I was
not afraid. I became very small; I believe
the force of my fall influenced my shape,
which began to conform to the inside of the
horn. Eventually I became a single point.
And I entered the groove of a record, which
launched me as pure sound. A vibration.
I carry no melody, not even a note. My trans-
fuguring moment fell between beats, and so
I am an aspect of that atmospheric scratch
in the background. Before me, and after me,
came the most beautiful trumpet solo.

Damon Krukowsi