Monday, October 31, 2011

Intergalaktisk

Jeg tegna en plakat til Immaturus, studentteateret i Bergen. Takk til Eira som ga meg oppgaven.

Sunday, October 30, 2011

Darwin om at dyr og planter er miljø for hverandre

Jeg fristes til at give endnu et eksempel på, hvordan de mest forskelligartede planter og dyr i naturen er bundet sammen i et net af indviklet samhørighed. (...) Jeg har også grund til at antage, at humlebier er uundværlige for bestøvningen af stedmoderblomster, da ingen andre bier besøger dem. Mine forsøg har vist, at bier måske ikke er helt uundværlige, men dog yderst gavnlige for bestøvningen af kløver; men kun humlebier besøger rødkløver, da andre bier ikke kan nå ned til nektaren. Derfor tvivler jeg ikke på, at skulle hele humlebislægten uddø eller blive meget sjælden i England, så ville stedmoderblomst og rødkløver blive meget sjældne eller helt forsvinde. Antallet af humlebier i et område afhænger i høj grad af antallet af studsmus, som ødelægger både bikager og reder; Mr. H. Newman, som længe har studeret humlebier, tror at «mere end to tredjedel af rederne ødelægges i hele England.» Antallet af mus er som bekendt afhængigt af, hvor mange katte, der er, og Mr. Newman siger, at «nær landsbyer og småbyer har jeg set, at antallet af humlebireder er større end andre steder, hvilket jeg tilskriver kattene, der æder musene.» Det er derfor troligt, at tilstedeværelsen af store mængder kattedyr i et område ved først musenes og så biernes mellemkomst er afgørende for hyppigheden af visse blomster!
(...)
Af det ovenstående kan man udlede en yderst vigtig konklusion, nemlig at hver eneste organisme i sin opbygning er dybt forbundet, ofte via godt gemte mekanismer, med alle de andre organismer, som den kæmper med om levesteder og føde, som den skal flygte fra, eller som den selv jager. Dette ses tydeligt i udformningen af tigerens kløer og hjørnetænder og i opbygningen af ben og kløer hos den parasit, der hager sig fast på tigerens krop.

Saturday, October 29, 2011

Jobblørdag

Jeg ser tåken. Den sier høst, den sier bli inne. Jeg prøver å bli inne. Jeg får ikke lov til å bli inne, jeg sykler til jobb. På jobb kan jeg ikke se tåken, jeg kan bare se de gule lampene, alle lekene i hyller der det burde vært bøker. Jeg ville gjerne sitte inne og lese en bok, men jeg leser på kassaapparatet i stedet. 49,95dkk, 199,95dkk, 79,95dkk.  

Wednesday, October 19, 2011

Men oftere kalde hender og føtter

Det er irriterende hver gang jeg skader knoklene. Hvorfor skal leddene vri seg, sener forstrekke seg. Det gjør ingenting når blodårene gjør det samme, de sprekker bare, lar blodet renne ut under huden. Blir liggende der og stivne, lager flekker. Blir nesten stolt når det gjelder blodårene, jo større jo bedre. Hanna og jeg sammenligner, også hun med disse merkene. For oss betyr de at vi rører oss, at vi prøver noe nytt, forsøker å strekke os ut over kroppen. Dytte den ut av kontroll og kjenne på mellomrommene. Albu i skinnbeinet, men ok, fortsette fortsette. Konsentrasjonen er en sirkel, i sirkelen er bare den andre og jeg, skuldrene hoftene. Beveger han seg en brøkdel vet jeg hva jeg skal gjøre, flytte føttene. Sparke ham før han sparker meg. Alt dette gjør hodet klarere.

I dag bortover en ny vei, bladene rasler i veikanten, jeg tror de vil si meg noe. Men det er så mange som vil si meg noe, jeg hører ikke etter, dessuten går jeg feil vei. Snur og går tilbake. Jeg har for mye å gjøre, men det betyr ikke at jeg får betalt for det. Jeg vil skrive ferdig teksten snart, men nye tekster blander seg inn, nye tegninger faller over dem, skjuler ordene helt eller delvis. Jeg har aldri sett så mange eikenøtter som etter at jeg flyttet hit. De blir knust av sykkelhjulene. Når det er mange nok ligger de som en grøt i sykkelbanen opp langs Søndermarken.  

Monday, October 17, 2011

Jonas T. Bengtsson om smil

Vi går hen over broen, fra indre by til Christianshavn, går langs kanalen. Hun finder nøglerne frem.
«Jeg er glad for min lejlighed,» Siger hun og låser os ind.
Gulvet i køkkenet er dækket med skakternet linoleum. På et af de hvide felter sidder der en kat. Den følger os med øjnene, uden ellers at bevæge sig.
«Den hedder Kot,» siger hun. «Det betyder kat på polsk.»
Katten er tynd, dens pels er grå med en skaldet plet i nakken.
«Den er meget ked af det, jeg ved ikke hvorfor.»
Hun åbner en dåse kattemad, tømmer indholdet ud i en skål. Katten snuser til maden, tager en enkelt bid og mister så interessen.
«Den får den dyreste kattemad man kan købe. Men dens pels vil ikke skinne. Og den vil ikke smile.»
«Kan katte smile?»
«Du ved det når de ikke smiler.»
Vi ryger en cigaret i køkkenet mens katten ser på os. Vi skodder i vasken, og jeg følger med hende ind i soveværelset.
Hun klæder sig af som var hun hos lægen, bevægelserne er stive og praktiske. Hun lægger tøjet sammen på en stol.
Hendes krop er næsten lige så vid som hendes hænder, med synlige blå blodårer lige under huden.
Jeg kan mærke hendes hæle mod min ryg. Hendes hud blusser op, og hun får røde aftegninger på brystet og inderlårene, som en allergisk reaktion.
Hendes kat betrager os fra døråbingen. Hun har ret, den smiler ikke.  

Et eventyr,
Jonas T. Bengtsson

Thursday, October 13, 2011

Per Olov Enquist om å få et kall

För att bli missionär eller diktare måste man få kallelse, och sedan utsändas. Vad beträffar missionärerna hålls då en särskild ceremoni när dessa skola utsändas. I varje fall de till Kongo. Han är säker på att samma utsänding måste gälla dessa som äro kallade till diktare.
Att kalla sig diktare utan att vara kallad, eller fått välsignelse i bönhuset som utsänd, är förhävelse. Han är säker på att dessa som skriva likt missionärerna måste kallas, utsändas och välsignas av församlingen. Men vågar ändå provskriva en dikt. Den låter: «Vintern har flytt, / våren har kommit / bäckarna porla i kapp med varann / Nu skall vi leka och spela kulor / för nu har våren kommit minsann.» Han är ganska nöjd med rimmet men visar inte sin dikt, utan sparar den till en diktsamling med pärmar, i hopp om att få ihop til flera, vilket han inte får, vilket bekräftar misstanken. Han känner ju att han inte är kallad.
Misstanken skall leva kvar i honom i hela hans liv. Det är som byn, den som är delad. Han fattar inte, någon inne i honom är kallad, men vem är han? Dödbrodern eller han själv? Och ingen i honom är i varje fall utsänd med församlingens gillande.


Et annat liv
Per Olov Enquist

Wednesday, October 05, 2011

Vann

Strekke høyre bein, venstre bein, høyre bein. Lyden av regn utafor, men kan ikke se det, lyset for sterkt inne. Vi er anpustne, drikker vann fra plastflasker ved vinduet, så er det inn i rommet igjen og løpe. Løp løp, åtte runder så push ups. Igjen. Så slag, så spark. Pause og jeg setter pannen mot ruta, kan se det gule Jet-skiltet fra bensinstasjonen, det speiler seg i asfalten lenger vekk. Så inn igjen, vi beveger oss så raskt vi kan, til slutt ikke mulig å holde verken tempo eller teknikk oppe. De større guttene har svettet tøyet gjennomsiktig. Legg dere ned, spre bein og armer, lukk øynene. Vi gjør det. Det regner ikke lenger og jeg holder pusten hver gang jeg trekker inn, slipper langsomt ut. Jeg ser meg selv ovenfra og ser et vibrerende havdyr, et av de uten skjelett, fullstendig overgitt til pulsslagene. Dunk dunk, ikke bare hjertet, ikke bare brystet, men armene og beina, dunk dunk, ingen kontroll. Bare puls, eksistens.
Etterpå ut til sykkelen og mørket, får følge halve veien.

Tuesday, October 04, 2011

Farmor om datamaskiner

Å bo langt unna = Savne å snakke med henne