Hva skal jeg si. Jeg plages av ujevnt humør og biter meg i fingrene. Jeg har smale lepper, briller, rund nese og lutende skuldre. Jeg ler litt rart og tenker sakte over ting.

Joda

På treningsstudio og løper på tredemølle. Tenker at hvis jeg bare løper fortere kommer kanskje de 20 minuttene til å gå fortere også, men det gjør de jo ikke. Det har gått 07.18 minutter, det har gått 07.36 minutter, det har gått 07.42 minutter.
Jeg kommer hjem, setter meg i senga. Hvis jeg begynner å løpe fort, kanskje kommer han hjem snart. Han gjør ikke det. Det har gått 14 dager, det har gått 14 dager, det har gått 14 dager. Snart er det i morgen og jeg vil sove fram til neste uke.

Katter

Hjemme i jula titter man ut av vinduet for å se hva som skjer, og det er skjærene som terger katten. Snart skal vi ha en katt her i byen også, hvis alt går bra.

Jeg har en fin ferie, jeg skriver to eller tre sider hver dag, jeg føler meg flink, som om jeg endelig blir brukt til det jeg skal brukes til. Jeg elsker å tegne, og det er mye vanskeligere, mye mer slitsomt og mye mer irriterende og skrive. Men det er så mye mer spennende også, litt som om jeg er verdt mer nå.

Hm?

I was taking down some postcards I’ve stuck on my wall because I wanted to redecorate and a piece of my wall came off. Maybe I can just paint it white or something.

Listening to Devendra Banhart always makes me sort of tickly in my tummy.

Jul

Jeg hadde mareritt om alienzombier. De kom fra månen (selvfølgelig) og viste seg å være vanskelige å hamle opp med. Jeg okkuperte et hus og gikk ut med balltre.

Jula er preget av: Store middager, fyr i ovnen, at vi er fjorten stykker som snakker tre språk og til slutt vet vi nesten ikke hva som er hva, den er preget av å være mett, å ha på ullsokker, lese bøker, og av at han ikke er her. Han har vært borte i over en uke nå, og han skal være borte to uker til. Nord-Norge skylder meg én.

En museumsvakt i klesskapet

Å se på mørket om morgenen, å spise julelefse med brunost, å drikke te og si ahhhhh etter hver slurk fordi det er så varmt.

For tiden utforsker jeg klisjeer. Den siste uka har jeg: 1 blitt grundig skremt av min egen skygge, 2 veket tilbake i frykt for et skjelett som sto bak en dør.

Pam pa dam, da da dam. Yeah yeah yeah!

Desember

Det er mørkt lenge før jeg kommer hjem, snøflakene henger under gatelyktene og beveger seg ikke.

På skolen:
Den plutselige og overveldende følelsen av at noen tror på meg, og jeg blir varm overalt.
Hjemme:
Tenk at stemmen din høres ut som en grønn lampe, sa jeg.
Du er rar, du, sa han og smilte.

Jeg leste ut Darlah 172 timer på månen i dag, og jeg ble så skremt at jeg skvetter i gangen og det er utelukket å besøke stua alene. Det skal ikke mye til for å gjøre meg redd, en skarve zombiefilm eller ungdomsroman gjør susen.

I går lagde jeg salat med blant annet soltørkede tomater. Denne så ut som en sommerfugl, eventuelt et størknet hjerte.