Regn

Det er noe med regn i lyset fra gatelykter som gjør at jeg kan sitte i vinduskarmen og stirre på det i en evighet, og hadde ikke nødvendigheten av å sove til slutt drevet meg inn på rommet hadde jeg kanskje sittet der ennå, det er noe med gult mot sort, det må være vann mot asfalt, det myke og ubestemte mot en ujevn flate, ruglete, det er regn, og når man legger øret mot vinduet sier det vooosj voosj vooosj.