.

Og det blir kaldt, lyset er skarpere. Man trenger vanter når man sykler om morgenen og jeg finner den første kastanjen, den ligger på bakken og ser ut som oktober. Legger den i lomma. Mot biblioteket krasjer jeg i en annen syklist. Han plukker meg opp og er ålreit, vi tar hverandre i henda og gliser men hva faen, selv om bremsene mine ikke virket trengte jeg ikke å krasje av den grunn. Det blir for mye action. Likevel er jeg på biblioteket før det åpner, jeg er blitt en del av den lille gruppa som samler seg foran døra, presser på for å komme inn før de andre, være først. Tar fram termokoppen og begynner å skrive, tenker på at jeg drømte om zombiene igjen, men at denne gangen var jeg en av dem fra starten av.