Thursday, June 24, 2010

Slå gresset ned, så hardt jeg kan. Kroppen følger ljåens linjer og alt bøyer seg for meg.

Den litt slepende stemmen, en annen måte å smile på. Pannen som rynker seg, sengeklær som rynker seg og øynene. Alle grunnene til at man ikke kan ta noens kjæreste holdes i en knyttneve, de sitter fast i hånda.

1 comment:

mette said...

du er kulere enn isbjørnklør.