Virginia Woolf om å fortsette

June 8^th 1940. I have just found this sheaf of notes, thrown away into my waste-paper basket. I had been tidying up (...). Shall I ever finish these notes – let alone make a book from them? The battle is at its crisis; every night the Germans fly over England; it comes closer to this house daily. If we are beaten then – however we solve that problem, and one solution is apparently suicide (so it was decided three nights ago in London among us) – book writing becomes doubtful. But I wish to go on, not to settle down in that dismal puddle.

VW
Sketch of the Past

Har ny pc. Tilbringer dagene

med å se sånn her ut:

Philip Larkin om å være i en bokhandel

(...) then with a sudden useless decision, he pushed open the glass-panelled door of a large bookshop, hoping to find something cheap enough for him to buy, and ready to enjoy the smell of the books, the electric light shining on glossy pages and the subdued tapping of a typewriter from behind an office door. He moved thoughtfully from shelf to shelf, here and there taking a book to inspect it, not enviously, but with a distant curiosity. From the desk came the clink of coins and polite murmured inquiries.

Jill

Philip Larkin  

Var i Sverige og lagde julekaker med kusiner og en fetter.

Jeg har tegna på vinduene

i Møllegades Boghandel. Kom og kjøp alle julegavene dine her.

I munnen

Den ene tanna har det siste halvåret vokst og blitt lenger enn de andre, den høyre hjørnetanna (ikke den venstre), og etterhvert har tunga og leppene fått et nytt bevegelsesmønster, de krummer seg rundt den, gjør plass, former seg etter den, og det er som om den ikke bare er en hjørnetann, men også en hjørnestein, munnens hjørnestein, som tunga og leppene kan forankre seg i. Støtte seg på. Skape et punkt, et grunnlag for resten.

Fra drømmedagbok

12. nov
Det meste av menneskerasen var utslettet. Jeg visste ikke hvorfor. Det var ikke zombiene.

15. nov
Ja, tegningene var kastet for lenge siden, flere dager kanskje.

3. des
Alt var litt uklart. Vi hadde et oppdrag. Hanna ledet vei.

4. des.
Skjøt zombie etter zombie. Det var ikke skummelt

også 4. des
Deforme mennesker bodde i et mellomrom. De passet på familien sin.