morgenen

Ligger ute i sola med A., drikker morgenkaffe, leser science fiction. Det er det man skulle gjort, hele sommeren. Ligget på gresset med størst mulig overflate mot sola, samlet opp fotoner, lagd en varm ball inne i seg, gjemt på den til vinteren. Man skulle ligget i gresset og spist koldskål og lest og ikke behøvd å tenke på noe, ikke gå inn for å jobbe. Mennesket er skapt for to timers jordbruk om dagen til å skaffe seg mat, resten av tida til å kikke på blomster, bruke avansert grammatikk, klø hverandre i håret. Jeg klør A., i håret. Han snur seg mot meg. Hva, sier han.