Og etterpå, når man sitter på t-banen og tenker at livet er et underfundig og dunkelt tjern med noe som glitrer på bunnen, etterpå, på t-banen, når det hele står for deg, klart og betydelig, da føles det viktig det du nettopp gjorde, da føles det som at alt dette rare betyr noe stort.
Det er etter disse stille kveldene med tilfeldige samtaler, de sene helgekveldene med mørke på balkongen og latter og støy fem etasjer nedenfor, og en venn som når klokka blir halv tolv sier; Skal vi koke noen poteter og spise dem?
Monday, September 25, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment