T-banestemning

Og det er en egen deilig stemning når man kommer ned på t-banestasjonen. Lyden av vann som drypper surkler høylytt i bakgrunnen uten at man helt vet hvor det drypper fra. Lufta er våt og varm, det damper av menneskene som har søkt tilflukt her nede med sko som setter vannspor når de går. Innvandrerfamilier trykker seg sammen på benkene og ler. Folk smiler, folk er sure, de er som de alltid er, men i dag er de det på en annen måte, byfolk i regnet, de smiler og er sure men de er det, som sagt, på en spesiell og våt måte som tiltaler meg og jeg er like våt som dem. Med små utaktiske ballettsko har jeg plasket meg gjennom gatene og det var så varmt og trygt da jeg kom inn her og jeg kjente det i lange sklier nedover ryggen.