Vi har stengt oss inne og du vinner, du vinner

Både i går og i dag har jeg besøkt og luktet på tebutikker. Den første var luftig og lys, med jazz og teprøver og kake (Le Palais Des Thés). Den andre var liten og god, stappet helt full av bokser og kanner. Og te, selvsagt. (Den het Bogstaveien te-kaffe). Å være der inne var litt som å gre tankene med en kam. Luktene som siver gjennom deg og bølger videre gjør deg akkurat så ør og lykkelig at du ikke behøver å tenke når du går ut, du behøver bare å smile der du går med gyngende skritt.

Det var fint å være hjemme i helga. Jeg bakte kake til lillebror, sov i en ekte seng og gikk tur i skogen. Jeg leste lenge hver dag og skrev. Men best av alt var å snakke med farmor. Hun er en av de mest interessante og oppegående samtalepartnerne jeg noen gang har hatt. Dessverre ser jeg henne alt for sjelden. På lørdag snakket vi til det ble mørkt i rommet og teen kald og ekkel, bare fordi ingen av oss ville reise oss opp for å gjøre noe med det. Det ville bryte trolldommen, da ville vi vært nødt til å innse at det var kveld og at jeg måtte opp og hilse på resten av familien. På søndag spiste vi kjeks, jeg lånte bøker (Nineteen Eighty-Four og Døde Sjæle) og teen ble kald nok en gang. Av og til får jeg lyst til å legge to fingre mot panna hennes, bare for å se om jeg kan kjenne tankene.