Når du har vært på den fineste festen du kan huske, med kake og røde lys og rolige venner. Når du er glad overalt og helt igjennom, og ikke bar noen få steder. Når du er så trøtt at du ikke kan huske hvem du er på t-banen, og kommer hjem.
Er
Alt man gjør å skrelle av seg klærne og sovne naken ved siden av katten som tråkker på halsen din, med bruddstykker av Tom Waits og Sufjan Stevens i hodet og Kate Bush som fortsatt henger der oppe, suspended in gaffa, kanskje.
Det er det jeg gjør i hvert fall.
Det jeg prøver å si:
Det var fint virkelig og på ordentlig.
Helt sant.
Sunday, December 03, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment