Huhei

Jeg har alltid likt følelsen av gjær mot fingertuppene, men i dag oppdaget jeg at jeg helt har oversett lyden. Lyden av ferskgjær når man brekker den i små biter. Du må kjøpe en pakke ferskgjær til 1,90 og høre selv.
Jeg baker nemlig kanelboller sånn at det skal lukte godt, for vi skal ha visning etterpå (da kommer alle til å tenke, Nei, så koselig. Her vil jeg bo. Dette vil jeg betale minst femtenmillioner for).
Jeg putter ortografiske særregler for –er verb, konjunktiv i visse relative leddsetninger og alle pronominaladverbene i en stor svart sekk. Dratilhelvete, sier jeg og hopper på dem. Og så fortsetter jeg å bake kanelboller. Mye viktigere sier nå jeg.
Kanelboller får meg til å tenke. Det var nemlig der hele mitt bakeimperium startet, med kanelboller, en gang da jeg var fjorten. Jeg tror jeg bakte kanelboller en gang i uka en periode, til jeg gikk lei prøvde meg på nye ting. Og flere nye ting. Men det har blitt lite kanelboller i det siste, det er synd. (or is it really?)

I morgen har jeg eksamen i fransk, jeg kommer til å dø. På lørdag skal jeg ha aller siste skoledag, vi har om dramatikk og skal framføre tekster. Og på søndag skal Ida og jeg ha Dr. Who-maraton (or are we really?).
Det blir vel bra?
Jeps, det blir bra.