I natt sto jeg opp igjen halv to og satte meg i den tomme leiligheten. Leste Summer in Baden-Baden og drakk vin. Og skrittene mine lagde ekko gjennom rommet, gjennom leiligheten, gjennom tiden.
Hør:
Frøydis skal aldri mer bli glad i noen. Og jeg skal si deg hvorfor. Man blir glad i noen, de blir lei av deg og drar sin vei. Og det tar år før man slutter å skrike ned i puta når man ikke får sove.
Jeg jobber hele tiden mot perfeksjon, så ingen noensinne skal kunne bli lei av meg igjen.
Thursday, June 07, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Men Frøydis, du er så bra. Hør: glem perfeksjon, det er ikke noe å streve etter. Ikke bare er det uoppnåelig, men det er ikke spennende. Du vet? Det er litt som et konsertopptak hvor pianisten (eller whatever) gjør en liten feil ved 05:43 og så blir denne feilen det beste ved hele opptaket. Jeg prøver ikke å si at du har noen feil, da. Men ville ikke et perfekt menneske være veldig kjedelig å leve med? Og det er som en eller annen sa; man liker et menneske for egenskapene dets og er glad i det for feilene. Jeg feilsiterer. Men poenget er der. Og du vet vel alt dette uansett, egentlig, håper jeg.
Og hvem skal bestemme hva perfeksjon er?
Problemet her er, mener jeg som nihilist, at veldig få egenskaper et menneske kan ha er "bra" eller "dårlige". Du har såklart de helt åpenbare tingene som "Endre liker å slå små kattunger", men de fleste tingene er faktisk bare egenskaper som er hverken bra eller dårlige.
Poenget her er at du ikke kan gå ut fra at det som er perfeksjon for en person er perfeksjon for en annen. Dessuten tror jeg man må kunne bli litt sur på en person for å kunne bli skikkelig glad i ham/henne. Kontraster, ikke sant?
Hvis du er misfornøyd med noe selv, så skal du for all del forandre det, men ikke gjør noe for at andre skal bli mer glad i deg. Jeg har ikke møtt noen mennesker som ville vært verdt det.
Line og Endre,
dere har rett begge to. Og perfeksjon er vel uansett noe subjektivt. Det er vel det jeg driver med, jeg prøver bare å rendyrke meg selv, det jeg selv syns er bra, det jeg selv liker i andre. Men jeg driver ikke med noen stor personlighetsforandring, jeg er alt for inkonsekvent og det er uansett ugjennomførbart.
Et perfekt menneske er nok uinteressant og kjedelig, ja.
Jeg liker dere.
Jeg er enig med Line og Endre. Men jeg er enig med deg i hvordan verden fungerer. Det er ikke lett å være glad i noen, men det er fint så lenge det varer begge veier. Det er i hvert fall det jeg prøver å fortelle meg selv.
Ja, det er fint så lenge det varer begge veier, det er det fineste i verden. Og æsj. Jeg mener vel egentlig at det fine er verdt det vonde som kommer etterpå, egentlig. Men noen netter, kl. halv to, da liker jeg ikke hvordan verden fungerer.
Post a Comment