Nå drar jeg

Når det er kaldt legger jeg hendene i bløt i vasken, trekker inn varmen som en zombie som spiser hjerne (entusiastisk).
I går fikk jeg gå gratis på Nationaltheateret for å se En Vanlig Dag I Helvete. Under stykket, i en av de stille delene hvor skuespillerne lå på gulvet, hvisket en dame høyt til en annen Jeg får ikke så mye ut av det, og jeg kunne se Ole Johan Skjelbreid le opp mot taket. Jeg hadde lyst til å snu meg mot henne og si: Men det gjør jeg. Jeg trakk ordene opp i meg, som varmt vann, som en zombie som spiser hjerne (entusiastisk). Etterpå gikk jeg gjennom Slottsparken og kjente frosten oppover strømpebuksene, tenkte på hva Tor Ulven hadde å si om trærne (for ikke å si om steinene). Ikke at det betyr noe at jeg tenkte på dette, men det var det jeg gjorde. Trærne i Slottsparken er noen av yndlingstrærne mine, og når jeg er så trist at jeg ikke vil vite hvem jeg er lenger, da går jeg dit og ønsker at jeg ble en av dem. Granen i skogen uten oppvåkning, O, var jeg bare et koma i skogen, uten oppvåkning.
Men jeg behøver ikke å være et koma, ikke nå, ikke ennå, ikke på lenge. Og i kveld skal jeg på julebord.