På skolen:
Den plutselige og overveldende følelsen av at noen tror på meg, og jeg blir varm overalt.
Hjemme:
Tenk at stemmen din høres ut som en grønn lampe, sa jeg.
Du er rar, du, sa han og smilte.
Jeg leste ut Darlah 172 timer på månen i dag, og jeg ble så skremt at jeg skvetter i gangen og det er utelukket å besøke stua alene. Det skal ikke mye til for å gjøre meg redd, en skarve zombiefilm eller ungdomsroman gjør susen.
I går lagde jeg salat med blant annet soltørkede tomater. Denne så ut som en sommerfugl, eventuelt et størknet hjerte.
3 comments:
Men Darlah er jo utrolig skummel da. Jeg liker skummel fiksjon, og Alien (som Darlah er veldig inspirert av, "Crew Expendable" og "I verdensrommet kan ingen høre deg skrike" er jo derfra) er en av yndlingsfilmene mine. Men en ting er at det er skummelt at de blir drept en etter en, og en annen ting er slutten. Slutten. Jeg ga Theodor Darlah til jul og er redd for at han får psykologiske arr :(
Jeg syns faktisk ikke slutten var så skummel, den var litt forventet, nesten?
Håper Theodor overlever, og at dere har hatt en god jul! :)
Kanskje du så den komme bedre enn jeg gjorde :( Jeg tror jeg overtolket alle referansene til nevnte Alien, der den siste overlevende er ei dame (ups spoiler).
Vi har hatt en fin jul, takk! Håper dere også har hatt en fin jul, romjul og et fint år :) Godt nyttår!
Post a Comment