Katten har blitt fullstendig gal, hun går gjennom rommene og skriker. Hun roper på Mao, Mao. Kommunistkatten vår er ganske søt likevel, og maler vi grer henne på kjøkkenet.
I kveld vil jeg bare slappe av, jeg spiser pannekaker med soppstuing, krøller meg sammen med pleddet og leser bok. Jeg burde sikkert være ung og kul og drikke øl, men jeg blir her. Jeg eier ingen skam. Ikke eier jeg penger heller.
Skogstur med Mette var fint, en av de fineste jeg har gått. Jeg hadde glemt å ta med det viktigste av alt, nemlig te, men granbarte duger, det duger temmelig bra. Vi fikk hele hytta for oss selv, og vi brettet oss ut og pusta. Vi henta vann i brønnen, lagde middag med brennesler og rognebær oppi, og sov forbausende lenge (jeg i alle fall).
Mens vi sov ble det høst. Den kom ikke som en forandring i tempeartur, men en forandring i lukt. Farge. Å gå ned er noe helt annet enn å gå opp.
Ei marihøne traff meg i panna i stad, og jeg nølte ikke et sekund, jeg ønsket meg (...). Det samme som alle andre ønsker seg.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
åh, skikkelig fint innlegg!
Og skikkelig fin Tina <3
Post a Comment