Regina Spektor sang breathing’s just a rhythm, og alle på Rockefeller pusta inn, say it in your mind / until you know that the words are right pusta ut.
Og når publikum hylte hørtes de ut som ulver.
På avstand så hun ut som en liten galaksegruppe, hun trakk i publikum og vi fulgte etter. Blue lips, blue veins, blue, the colour of our planet from far far away. Hun sang Samson og Apres Moi, to av de fineste sangene som fins.
Når Caroline og jeg hylte var vi ulver og jeg mista en favorittøredobb.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
åh jag missade henne när hon var här:(
det hele var veldig fint og jeg hadde skikkelig bra utsikt fra høyre flanke, selv om bassen fra Chris Lee i underetasjen var altfor, altfor høy, og selv om jeg veldig gjerne skulle hørt Ne Me Quitte Pas, så var det fint, kanskje aller mest fordi jeg nå har et signert melodica. RESPEKT står det på det. og masse hjerter.
Hurra! :)
Post a Comment