Sunday, June 06, 2010

Månen har en tynn, tynn atmosfære som hele tida forsvinner på grunn av den svake gravitasjonen. Til gjengjeld blir den stadig fylt opp igjen av solvinden. De første 750 millioner årene ble månen kraftig bombardert av meteoritter, og den fikk kratre over hele overflaten. For omtrent 3,5 milliarder år siden begynte en betydelig vulkansk aktivitet som fylte opp de dypeste kratrene med lava. De ble til flatene vi kaller månehav i dag. Siden da har månen stort sett vært en livløs og støvete verden. Tolv menn har gått på overflaten, men vi vet fortsatt ikke hvordan den ble til eller hvorfor vi er så glade i den.




2 comments:

Terese Blå. said...

månen er jo rund også bor den på himmelen, det er egentlig grunn nok for meg.

i dag reiste jeg nordover for å besøke min Laika i noen uker. jeg kommer aldri til å sende henne ut i verdensrommet.

Anonymous said...


m