Fikk en busstur i gave

Og igjen går tida langsommere enn bussen, vi kommer fortere fram enn vi tror vi gjør. Seigt sollys renner ned vinduene og vi svetter. Helt til Gøteborg får jeg sitte aleine i setet, og Gobybus stopper alltid på samme sted, den ytterste plassen til venstre. Gøteborg minner meg om Tina og tegneserier, og den gangen jeg nettopp hadde slutta på skolen. Bussen drar videre, kjører inn i regnet, jeg burde lese men jeg sover og sover. Sover av meg lag på lag av netter jeg var våken, lar dem ligge uthulte igjen langs veikanten i Sverige. Trærne som enorme rabarbrastilker, det er så Sommer at det er vanskelig å forstå at det noen gang var kaldt. Vi kjører inn i Oslo. Det er regn. Det er varmt.