nitroglyserol

To uventede fridager på rad og jeg burde gjøre noe fornuftig med all denne tiden, men det er visst ikke min greie. Jeg har da aldri vært rasjonell. Alt jeg har gjort er å gå rundt og rundt på rommet mitt, ta bilder av ting og bite meg i knokene. Jeg har fingertupper av isopor (de spiser niveakrem) og en sammenpresset munn. Og min elskede Franz: Du er slett ikke hjelpsom.

2. mai 1913
Det er blitt svært nødvendig å føre dagbok igjen. Mitt usikre hode, F., forfallet på kontoret, den fysiske umuligheten av å skrive og det indre behov for det.

3. mai 1913
Den fryktelige usikkerheten i min indre eksistens.

4. mai 1913
Ustanselig forestillingen om en bred slakterkniv som hurtig og med mekanisk regelmessighet kjøres inn i meg fra siden og skjærer løs helt tynne skiver, som ved det hurtige arbeidet nesten sammenrullet fyker bort.

24. mai 1913
Spasertur med Pick.

En kopp te og bok av Tormod Haugen fra nå av.