Det er byen der kalder

Byens lyder har blitt vennligere eller i alle fall har jeg blitt mer glad i dem. Før fantes det bare meg og skogen.
Gryntingen når byen våkner, suset fra dens daglige gjøremål. Av og til spiller naboen på gitar eller det kjører en sirene forbi. Byen mumler når den sover, og det blander seg med lukten av råtne blader i parkene og langs fortauene, og det er dette vi kaller høst, for det er umulig å si det på noen annen måte enn at høsten henger i trærne.

Drar ikke på skolen i dag, eller i morgen, eller dagen etter det. Snart skal jeg til røntgen, og etterpå flere blodprøver. Jeg kan knapt å holde en blyant med disse armene, fingrene visner bort.