Har tenkt en del på hvorfor jeg egentlig skriver. Jeg mener, det er ikke som om det gjør meg lykkelig, dette er ikke veien til et rolig og tilfreds liv. Det gjør meg ufullstendig, rastløs og lengtende. Men på samme tid er det skrivingen som, når jeg får det til, gjør meg hel igjen, gjør meg rolig, gjør at jeg er verdt noe. Det er det eneste jeg har å stille opp mellom meg selv og verden, det holder meg sammen, det er som lim.
De siste tre-fire dagene har jeg klart å skrive en del, etter en lang periode uten at noe har ført noe sted. Og det gjør meg trygg, det gir meg en egenverdi. Jeg kan gå steder uten å føle at folk tenker: Å, her kommer hun igjen, hun som ikke er verdt noe.
Kanskje legger jeg for mye i skrivingen, men det er likevel dette jeg har. Å skrive er alt. Jeg er å skrive.
3 comments:
å skrive er alt, bare å skrive er alt!
Bare det å skrive er alt, eller er du ikke å skrive, det er bare det å skrive som er alt?
?
(:
Filmen sitter litt bak øynene ennå. Den var fin. Glad du tok meg med.
hjelp, jeg skriver!
:)
det var en fin film. og du var en fin å se den sammen med.
Post a Comment