Et forsøk på å holde ting oppe

Jeg sover for lite disse ukene, våkner og kjenner øynene krølle seg, drikker kaffe. I går holdt jeg på å begynne å grine på mørkerommet, da det bare var jeg som var igjen for å framkalle bilder. ”Din farmor ligger på sjukehus,” var alt han fortalte meg og jeg visste jo ikke hva det skulle bety, skal hun dø nå, tenkte jeg bare, er det nå hun skal dø.
Jeg besøkte henne på akuttavdelingen i dag, pappa kjørte meg dit, jeg drakk mer kaffe, spiste druer og mango, og vi snakket om Egypterne og Assyrerne. De var pussige, de. Hun viste meg den svenske utgaven av Krig og Fred som hun endelig har tid til å lese. Hun hadde fått den av farfar, lenge etter at de var skilt. Jeg viste henne bildene jeg har lagd til skolen, og da jeg ikke hadde flere bilder igjen fortalte jeg henne om den søte gutten. ”Han er veldig, veldig søt,” sa jeg.
”Det er sånn det skal være det, Frøydis,” sa hun og pappa kom og hentet meg, kjørte meg hjem og jeg vet at hun blir bra igjen. Alt blir bra igjen.

Back from London

I think must be the best trip to London I have ever been to. It was even better than the one in 2004, which is the year I compare everything else to. I think I liked the British museum best, or maybe Tate Modern. Or wait no, maybe Saatchi Gallery. Or maybe the nights we spent in the hotel rooms with beer and Fernet. My head is filled with all the things I saw and all the things they made me think, I liked all our discussions and all our nonsense. I liked the London weather, cold, but warmer than Norway. I even got to visit Viv and Alexis in their wonderful home, filled with birds and dinosaur toys and Daleks.





The boy came to visit last night and in a couple of hours I’ll go to Rockefeller to the Calexico-consert. Everything is good.

:)

Jeg lukker øya rundt alle vinduene i bakgården, jeg er ikke redd, jeg er spent, jeg er helt rolig. Helt rolig. 

Earrings

I bought these buttons and turned them into earrings. I like them, so I wanted to show you. In two days I’ll be in London with my class, and we’ll see so much art that my eyes will hurt. I’m so excited it’s like drinking coffee.

Varmt

Herregud, dusjen om morgenen er som en slags kjøttetende plante. Man kommer inn på badet og dørene står åpne, og selv om man prøver å holde seg unna surrer man liksom inn i den likevel, dørene lukker seg og man står der i en evighet, blir oppløst i vann.

Ballongtid

Jeg skulle filme to ballonger i dag, det var noe jeg forsøkte å finne ut av. Jeg hadde lagt festet to papirballer til dem så de ikke skulle forsvinne opp i taket, og lagt hvitt papir over gulvet, og mens jeg prøvefilmet, for å teste bare, kom en Tom Waits-sang opp i shuffle. From a window across the lawn I watched you undress sang han, og etter hvert begynner den hvite ballongen å flytte seg mot venstre, lenger og lenger ut av bildet,
I watched you as you disappeared synger den oransje ballongen,
I watched you as you disappeared
I watched you as you disappeared
og det er bare en skygge på veggen igjen av den hvite, den dupper opp og ned, danser.

Søndag

Trikken er midlertidig innstilt et sted mellom Birkelunden og Olaf Ryes plass. Jeg har ikke paraply så jeg blir sittende, med våte sko, og pannekake fra ostebutikken i magen. Marthe har allerede fargelagt dagen, Skip James synger om sykehus, og jeg ser på vannet vaske gata rein for høstblader og sigarettsneiper, eller i alle fall samle dem i store pøler av regn og rusk, bytjern mellom husene. I could be right, synger Skip James i øret mitt, and then again I could be wrong. Men jeg kan ha rett, tenker jeg. Jeg kan jo ha rett.

Lapp

Knut sendte meg en lapp i timen mens vi tegnet krokki. Den var fin.



På fredagspilsen i dag kom det bare folk som gikk i 1c i fjor, ingen andre fra hele skolen. Det var nesten som en slags reunion, stas.
I kveld drikker jeg te, hører på jazzopptakene av Jack Kerouac og leser bok.

Fra morgenen og utover

Våknet klokka fem i dag da det var helt mørkt og stille ute. Jeg sto opp og satte meg i vinduet, fulgte med på det grå som kom seilende. Timer seinere gikk jeg langs våt asfalt og hørte på soundtracket fra Darjeeling Limited, et gult blad festet seg til skoen min og ville ikke av. Jeg hadde det så fint at jeg nesten kom for seint, lufta snakket om vann, men jeg rakk å komme fram før regnet begynte.

Pappa har kommet hjem fra Kina igjen og vi skal ut og spise. Han sa han skulle kjøpe te til meg der borte.