Søndag

Trikken er midlertidig innstilt et sted mellom Birkelunden og Olaf Ryes plass. Jeg har ikke paraply så jeg blir sittende, med våte sko, og pannekake fra ostebutikken i magen. Marthe har allerede fargelagt dagen, Skip James synger om sykehus, og jeg ser på vannet vaske gata rein for høstblader og sigarettsneiper, eller i alle fall samle dem i store pøler av regn og rusk, bytjern mellom husene. I could be right, synger Skip James i øret mitt, and then again I could be wrong. Men jeg kan ha rett, tenker jeg. Jeg kan jo ha rett.