Et forsøk på å holde ting oppe

Jeg sover for lite disse ukene, våkner og kjenner øynene krølle seg, drikker kaffe. I går holdt jeg på å begynne å grine på mørkerommet, da det bare var jeg som var igjen for å framkalle bilder. ”Din farmor ligger på sjukehus,” var alt han fortalte meg og jeg visste jo ikke hva det skulle bety, skal hun dø nå, tenkte jeg bare, er det nå hun skal dø.
Jeg besøkte henne på akuttavdelingen i dag, pappa kjørte meg dit, jeg drakk mer kaffe, spiste druer og mango, og vi snakket om Egypterne og Assyrerne. De var pussige, de. Hun viste meg den svenske utgaven av Krig og Fred som hun endelig har tid til å lese. Hun hadde fått den av farfar, lenge etter at de var skilt. Jeg viste henne bildene jeg har lagd til skolen, og da jeg ikke hadde flere bilder igjen fortalte jeg henne om den søte gutten. ”Han er veldig, veldig søt,” sa jeg.
”Det er sånn det skal være det, Frøydis,” sa hun og pappa kom og hentet meg, kjørte meg hjem og jeg vet at hun blir bra igjen. Alt blir bra igjen.