Mat

Reddikfrøene vi planta har blitt store, jeg spiste to av dem i dag. Siden folk spurte etter oppskrifter på maten jeg spiser kan jeg jo skrive hva jeg lagde i dag, selv om det ikke var særlig spennende.

Stekte fiskekaker med potetrest fra en annen middag.
Salat lagd av: Olivenolje, eddik, hvitløk, krydder, reddik, tomat, oliven, mandler, soltørkede tomater, sukkererter.

Det føles ikke helt som en oppskrift, jeg er ikke så dreven på dette ser det ut til. Jeg bruker sjelden oppskrifter, jeg bare blander sammen ting jeg har og så spiser jeg det. Stort sett vegetarmat, men jeg prøver å spise fisk, og når noen gir meg kjøtt spiser jeg det også. Til dere som ville ha oppskrifter, var det til et spesielt bilde eller bare generelt? (Jeg fikk litt prestasjonsangst, de er jo så enkle.)

Stormy Thursday

Det tordner så vinduene i Ark Storgata rister. Jeg hører på John Lee Hooker, Skip James, T-Bone Walker, og den siste av dem synger Call it stormy Monday (but Tuesday is just as bad) og jeg håper det ikke er sant. Hvordan har det seg at selvtilliten blir til gelé. Jeg bygger den sakte opp med planker og spiker, men med jevne mellomrom blir den til en vannmanet som desintegrerer i strandkanten. Og jeg skjelver på hendene. Heldigvis kan jeg dra på jobb, stryke hendene over bokryggene, rydde i stablene, anbefale rett bok til rett person. Jeg kan pakke ut bøker og finne barnebøkene jeg har bestilt (til barneavdelinga som nå er min, (min, min!)) eller stå med Linn og se ut på regnet. Og det er i alle fall fint.

Om å være mange og å være varm

Å, ferie er så fint. Familien min er så fin (og stor). Jeg trodde vi skulle være fire-fem stykker, at det skulle bli en rolig ettertenksom ferie, men vi vokste fra sju til ti til fjorten stykker. Jeg snakket dansk, svensk, norsk, fransk engelsk, og det er som det skal være når vi er fra litt over det hele. Enorme middager og lange frokoster. Dra på biblioteket og stjele internett, plukke kirsebær, bli jaget av fluer på stranda, loppemarked i regnet, lese bok i sola. Jeg sitter så mye jeg kan i sola, jeg vil være full av sol. Jeg vil ha store biter av sol inne i meg til høsten kommer, til vinteren kommer. Til januar og februar kommer og lover at det aldri mer skal bli varmt. Og når jeg sitter inne med ullteppe og drikker te, da kan jeg ta fram en bit sol fra inne i brystkassa og tygge på den.

:)

Her er en slags spillelieste. Yeah!

Snart drar jeg på ferie. Alt som kan gjøres på Bornholm har jeg gjort minst tjueen ganger før, men det gjør ingenting, det er derfor jeg drar dit. Om noen døgn bor jeg i huset med den skeive trappa og murvegger, ingen internettilgang eller oppvaskmaskin, med utsikt til havet og kirsebærtrærne. Jeg skal lese, spise, tegne, skrive, sove. Jeg skal henge med brødrene mine, snakke med mamma, jogge med pappa. Vi skal spise middag ute i hagen om kvelden. Jeg skal stå opp tidlig, gå ned til bakeren og kjøpe brød (eller kaker), jeg skal bade ved klippene, jeg skal spise sol (og hvis det regner skal jeg spise regn). Det finnes ingen steder i verden hvor det er så sommer som det er på Bornholm, samme hva slags vær det er. Sommer er ikke en årstid eller en temperatur, den er et sted, og det stedet finnes i havet mellom Danmark og Sverige. Det stedet hvor vi har et sommerhus vi deler med brødrene til pappa og det er dit jeg må dra for å ha hatt sommerferie.


Det var en fin hund innom jobben. Den lå på gulvet og var hund.

Se, jeg gjorde en William Turner

på Majorstua med mobilkameraet.

Jeg savner ham når han ikke er her og jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det eller om jeg i det hele tatt har lyst til å tolke det, for jeg er så redd for at det skal gjøre vondt igjen, for å gå i stykker igjen og likevel, Kyss meg, tenker jeg, kyss meg, og av og til gjør han det og av og til ikke. Det at han er hjemme igjen og jeg ikke engang kan late som om jeg ikke bryr meg. Katten ligger i senga mi og vil heller slåss enn å kose. Jeg vil heller kose enn å slåss. Jeg vet hva jeg risikerer ved å strekke armene ut så langt jeg kan og jeg tør ikke si: Hei, vil du ha meg? Jeg koker et egg i stedet. Lager kakao. Venter.

De siste ukene

Får ikke sove når jeg legger meg, selv om jeg står opp tidlig hver dag. Prøver å lære meg å drikke kaffe om morgenen, men det er ikke så lett. Spiser frukt i stedet. Sykler på biblioteket og finner et skrivebord. Jeg kan høre kirkeklokkene, men finner ingen regelmessighet i når på dagen de ringer. Av og til halv tolv. Av og til ett. Jeg har med matpakke, av og til spiser jeg med Å som jobber i barneavdelingen, av og til spiser jeg aleine. Skrivebordet jeg alltid velger vender seg mot en hvit mursøyle. Jeg liker å løfte hodet og stirre inn i den.
Eller jeg sykler på jobb i stedet for biblioteket. Jeg tar i mot bøker, rydder i bøker og setter ut bøker. Jeg smiler til kundene. Noen smiler tilbake, noen kjefter. Jeg gjør uansett så godt jeg kan. Det er noe utrolig tilfredsstillende med det, å gjøre så godt man kan.
Jeg skriver og jeg veit hvordan alt skal se ut, nesten alt. Det er mye grønt.
Om litt over en uke drar jeg på ferie. Jeg leser mer enn før. Jeg ønsker meg en scanner.

Katt

Katten hoppet opp på skrivebordet. Først stakk den halen i været og rumpa i ansiktet mitt så jeg skulle flytte meg, så åpnet den et word-dokument på pc-en min og begynte å skrive. Myke poter klikket over tastaturet. Det den skrev var dette:

Jeg liker best det hvite sengetøyet, ligge nedgravd i dyna. Dyna stikker opp rundt meg som små åser. Jeg ligger blant dem, jeg er i midten, jeg er verdens sentrum.

Middag

Herregud, jeg elsker mat. Å tenke på mat, lage mat og spise mat er noen av mine favoritthobbyer.

Today is such a good day

Torsdag var det så varmt at jeg måtte klippe håret. I går lagde jeg ferdig en tegning før jeg dro på jobb. Det meste er ålreit og jeg liker regnet.

Endelig

Himmelen blinker, det er mer torden enn det er stillhet, det er mer vann i været enn det er luft. Den plutselige kulda, alle som løper for å søke tilflukt under taket foran bokhandelen. Vannet som renner i gatene. Jeg går og stiller meg i dørkarmen, det regner så hardt i bakken at det spruter de to meterne bort til meg og jeg tar inn kortstativet.
Etter hva, femten minutter? tjue? letter det opp, det er ikke så grått lenger, regner ikke så hardt lenger, men himmelen slutter ikke å blinke. Jeg setter på en CD med Skip James og spøkelsesstemmen hans fortsetter å bli gjennomboret hver gang det knaker der oppe.

I morgen heller jeg deg ut på gulvet og setter deg sammen igjen

Sommer

En død krabbe i dammen i Slottsparken. Iskrem på balkongen. Glad somaler som synger nasjonalsangen sin på jobben min. Piknik i Dronningparken, Uranienborgparken, Frognerparken. Ord som detter ut av fingrene. Vannmelon delt i to og spennende bok. Katten som klatrer ut av vinduskarmen. Solbrent på ryggen. Bysykkelkort (oh man) og noen å sykle med.