Himmelen blinker, det er mer torden enn det er stillhet, det er mer vann i været enn det er luft. Den plutselige kulda, alle som løper for å søke tilflukt under taket foran bokhandelen. Vannet som renner i gatene. Jeg går og stiller meg i dørkarmen, det regner så hardt i bakken at det spruter de to meterne bort til meg og jeg tar inn kortstativet.
Etter hva, femten minutter? tjue? letter det opp, det er ikke så grått lenger, regner ikke så hardt lenger, men himmelen slutter ikke å blinke. Jeg setter på en CD med Skip James og spøkelsesstemmen hans fortsetter å bli gjennomboret hver gang det knaker der oppe.
No comments:
Post a Comment