Jeg savner ham når han ikke er her og jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det eller om jeg i det hele tatt har lyst til å tolke det, for jeg er så redd for at det skal gjøre vondt igjen, for å gå i stykker igjen og likevel, Kyss meg, tenker jeg, kyss meg, og av og til gjør han det og av og til ikke. Det at han er hjemme igjen og jeg ikke engang kan late som om jeg ikke bryr meg. Katten ligger i senga mi og vil heller slåss enn å kose. Jeg vil heller kose enn å slåss. Jeg vet hva jeg risikerer ved å strekke armene ut så langt jeg kan og jeg tør ikke si: Hei, vil du ha meg? Jeg koker et egg i stedet. Lager kakao. Venter.