Har latt det gå en stund og jeg har ikke turt å se på det, nesten ikke tenke det engang, men i dag åpna jeg vinduet, rydda bordet og tok fram 230 gram med ord. Og jeg stryker i dem og fyller opp i dem og jeg tenker
Won't be ashamed of language as if it was my fault
Så lenge man ikke gir opp går det bra
Won't be afraid of happiness, won't be afraid at all
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment