Når man er fattig og må ta stingene ut av fingern er det fint å ha en sykepleiermamma og en legefarmor å dra hjem til. Pappa i London og lillebror i India, men tjukkekatten og tynnekatten er hjemme, hilser på hønsene, sparker i hageløvet. Og etterpå lager farmor egg og bacon til oss, vi ser ut på oktobertåka og drikker te. Hun forteller om den gangen hun mista tuppen av lillefingern, hun klemte den av i bildøra og da hun kom tilbake fra sykehuset fant hun den i gresset, full av maur.
Skriver noe ferdig på Nesoddbåten og slås av redsel, vil ikke bli ferdig. Går hjem gjennom Slottsparken, for å lage tegneserie og skrive bokanmeldelse i stedet.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
min föreläsare idag pratade om att skära av sig lillfingret. Även om det skulle rädda världen,skulle folk vägra att göra det. Antar att farmor har gjort sitt, och du med kanske vad har hänt??:)
Haha, jeg forstår dem godt (folk altså), for det gjør ganske vondt. Ville gjort det igjen om det redda verden, dog.
Jeg skulle lage middag og tenkte meg ikke helt om, så jeg gravde fingern halvveis ned i en veldig skarp kniv. Men det gikk bra, overlevde og sydde tre sting.
Post a Comment