Jeg så ned i hendene mine som om de var speil

Man tror man har skjønt hvordan ting henger sammen, hvordan de ligger bak hverandre for å skape rom når man tegner, hvorfor noen kryper forbi og svarer uttrykksløst, hvorfor noen gjør deg til den krypende. Men så lærer man mer og man lever mer og når man ser på de gamle tegningene og refleksjonene forstår man at man egentlig bare hadde skjønt overskjæringene, hvordan en ting overlapper en annen, at man ikke hadde evnet å se rundt formen. Tenk om man kunne se rundt hele tida.

Ting jeg så

Middag og litt annet

Hvor vanvittig deilig det er at teksten bare løper og fortsetter å løpe, for det er jo ikke som om den holder opp når jeg slutter å skrive.
Eller det at tegningen og skrivingen genererer hverandre, når jeg gjør for mye av én ting lengter jeg etter den andre.
Some days I think I’d be better if I tried harder
Most days I know it’s not true
For jeg prøver så hardt jeg kan, så godt jeg kan. Å virre meg ut av meg selv.

Obi Wan Kenobi og Tor Åge Bringsværd

Den første fordi han er kul, den andre fordi han også er kul, og i tillegg fylte han 70 år på mandag. Hurra! Vi lagde vindusutstilling for ham i bokhandelen.

Søndag

Våkner og er fortsatt kvalm etter dagen før, sovet for lenge, sovet feil, skulderen sitter ikke på som vanlig. Det er grått ute, en sånn tykk gråfarge som synker ned over husene og trærne og renner ned i bakken, (og det regner, selvsagt) og jeg har på grå bukse, grå t-skjorte og grå ullsokker. Og likevel, da er det plutselig verdens fineste dag, går tur, skriver fire sider, lager kakao med Ida og ser Star Trek og Star Wars. Yes!

Det var ikke før jeg løftet katten med inn i stua, lyset var av, at jeg oppdaget at det hadde begynt å snø igjen. I sentrum la det seg ikke på bakken (det så ut som regn da jeg gikk fra jobb), men det gjør det her. Klatret over Idas nye playstation og opp i vinduskarmen, sto og så ut på Homansbyen og tenkte på i fjor. At det snødde alt for mye.

Dessuten er jeg lame og har fått twitter-account. Add meg, ja?

Deres ensomhet vil vide seg ut og bli til en demrende bolig.
Altså: Din ensomhet.

Før, etter og etter

(Også kalt skamløs selveksponering. Skal slutte med en gang)

Det øverste bildet er tatt av Tina <3

Høstlister

Når jeg dør og de åpner hjertet mitt
finner de det fullt av fillete pocketbøker

Terje Thorsen

Her er de fineste bøkene jeg har lest denne høsten (og en bunke med nye)
Pluss en spotifyspilleliste for høsten

Jeg ønsker meg en hage nå om høsten, mye mer enn jeg ønsket meg en hage i sommer. Jeg vil gå ut i den nå når det er kjølig, ta på meg lue og skjerf og rake alle bladene vekk, det er det jeg vil ha, en hage som jeg kan gå ut og rake i, og ikke tenke på noe annet enn at himmelen er tykk og grå, at nesa er kald og at jeg skal drikke kakao når jeg kommer inn.
Vi har en hage som hører til huset, men noen har allerede skrevet seg opp på rakedelen av dugnaden, og Anne og jeg vasket søppeldunkene i stedet.
Jeg ligger våken om natta, ruller meg rundt og skrur på lyset, skriver ned alt jeg tenker på og det synker ned i papiret til hånda stivner og gir opp og jeg ligger fortsatt våken og stirrer i taket og tenker at jeg kan lukte bøkene fra bokhylla.

Baby I can see your halo

November: Jeg skriver tre sider hver dag, jeg øver meg på å drikke kaffe, jeg får ikke sove når jeg legger meg. Står opp igjen, setter meg på kjøkkenet og leser midt på natta. Det gjør vondt i kroppen, kanskje fordi det er kaldt, kanskje fordi jeg har sluttet å trene. Ryggen krøller seg, knærne også.
Og vi moser løvet til grøt når vi går, en gul høstgrøt under føttene. Den dekker bakken, rekker oss til anklene. Jeg sykler.

Sverige

Sverige var så bra. Jeg fikk kysse og slåss og være full og sove rare steder. Jeg fikk blåmerker og danset og hørte svensk poesi, spiste kaker, la meg seint, sto opp seint, ble fridd til, overså det. Satt bakpå Tinas rosa sykkel.

I Oslo er det kaldt. Oslo har fått November, mistet bladene og fryser.