Jeg ønsker meg en hage nå om høsten, mye mer enn jeg ønsket meg en hage i sommer. Jeg vil gå ut i den nå når det er kjølig, ta på meg lue og skjerf og rake alle bladene vekk, det er det jeg vil ha, en hage som jeg kan gå ut og rake i, og ikke tenke på noe annet enn at himmelen er tykk og grå, at nesa er kald og at jeg skal drikke kakao når jeg kommer inn.
Vi har en hage som hører til huset, men noen har allerede skrevet seg opp på rakedelen av dugnaden, og Anne og jeg vasket søppeldunkene i stedet.
Jeg ligger våken om natta, ruller meg rundt og skrur på lyset, skriver ned alt jeg tenker på og det synker ned i papiret til hånda stivner og gir opp og jeg ligger fortsatt våken og stirrer i taket og tenker at jeg kan lukte bøkene fra bokhylla.