Det var ikke før jeg løftet katten med inn i stua, lyset var av, at jeg oppdaget at det hadde begynt å snø igjen. I sentrum la det seg ikke på bakken (det så ut som regn da jeg gikk fra jobb), men det gjør det her. Klatret over Idas nye playstation og opp i vinduskarmen, sto og så ut på Homansbyen og tenkte på i fjor. At det snødde alt for mye.

Dessuten er jeg lame og har fått twitter-account. Add meg, ja?

Deres ensomhet vil vide seg ut og bli til en demrende bolig.
Altså: Din ensomhet.