Jeg kommer hjem, og pappa vasker føttene mine i såpe, tørker dem med et håndkle. Han vet de gjør vondt. Hendene hans er større enn føttene mine, lukker seg rundt dem. Det er noe annet å komme hjem nå enn det var, kanskje fordi vi er eldre. Lillebror har tatt seg fri fra jobb for å være her samtidig som meg, vi lager te og setter oss i stua, og noe av det første vi gjør sammen, som familie, er å finne et leksikon og slå opp grunnstoffenes periodiske system. Etterpå går jeg ut og hilser på kattene og hønene.
Jeg sov oppe i tårnet, loftsvinduet var åpent over meg. Da det tordnet og lynte tidlig om morgenen våknet jeg ikke av lyden, men av at regnet traff meg i ansiktet.
Dagen etter, satt på benken under hylleblomsttreet med lillebror. Kyllingene holdt seg hos oss, så på oss, lurte på om vi hadde mat. Lillebror og jeg er enige om å være uenige, vi snakker om gud og evolusjon. Jeg sier evolusjon er en av de vakreste ideene jeg vet om. Etterpå plukker jeg rabarba nederst i hagen, der jeg en gang gravde opp en dam. Den var fylt av vann hver vår, vi hadde ender som badet i den. Jeg tar rabarbraen med opp og baker muffins, inviterer farmor til å sitte og se på, smake på deigen.
No comments:
Post a Comment