Monday, October 29, 2012

Høstferie


Han følger meg til lufthavnen, vi sitter på toget og han forklarer likhetene mellom sanskrit og programmeringsspråk ved å tegne linjer og plusstegn på låret mitt. Det er vanskelig å følge med, jeg vil kanskje mest at han skal fortsette å ta på meg. Han spør om jeg forsto det, og jeg nikker og sier Ja, sånn cirka. Jeg kjenner ham ikke ennå, men han kysser meg før jeg går til flyet.

På flyet sovner jeg, det er mørkt utafor likevel, og når jeg våkner har fingrene holdt så hardt i boka at det gjør vondt. Jeg bøyer dem forsiktig, en og en, og ser på lysene under oss komme nærmere. Det føles som jeg ikke har sovet på flere uker.

Hjemme er taket hvitt og sengetøyet hvitt og det snør. Vi drikker kaffe og forteller om livet.

5 comments:

R said...

"Livene i livet", trodde jeg det sto på slutten, og da fikk jeg et lite, eksistensielt øyeblikk :) Men det er fint uten "i" også altså.

Frøydis said...

Å! Fint det også!

tina said...

hurra!

Anonymous said...

Åh, dette var skikkelig fint.

k said...

så fint.