Sola

Da vi spiste frokost fortalte Ida meg at sola sto opp 06.04 i dag, det gjorde meg glad og vi kikket ut vinduet på det som snart er en balkong. Vi kikket også ut på nordlendingen med hammer som banner høyt og roper til svensken i kjeledress nede i hagen, men det er ikke like idyllisk.
Fordi sola er det første jeg tenker på om morgenen (bortsett fra Hvem er jeg? Hvor mye er klokka?) og fordi den bestemmer humøret mitt i foruroligende grad nå om våren, har jeg lyst til å skrive litt om den.
I følge mine bøker om verdensrommet er sola en relativt gjennomsnittlig stjerne når det gjelder temperatur, farge og type. Inne i sola omformes omtrent 700 millioner tonn hydrogen til helium hvert eneste sekund, og det er så mye at jeg ikke kan begynne å se det for meg. Likevel er det nok hydrogen igjen til at sola kan fortsette på samme måte i 5 milliarder år til, heldigvis.
Solflekker er enorme magnetiske felter som hindrer den varme gassen å stige opp fra solas kjerne. Her er en solflekk:















Se på sola! Den ser ut som honning (og opp ned ser den ut som et sint ansikt). Cellemønsteret i fotosfæren kalles granulasjon og cellene er omtrent 1800 km store. Ut fra sola strømmer det kontinuerlig en tynn, varm gass (også kalt solvind), og hele solsystemet vårt er innhyllet i denne gassen.


















Til slutt en liten faktaopplystning, bare fordi den gir meg den barnslige gleden at jeg kan skrive ”millioner milliarder milliarder”, akkurat som da jeg var barn:
Effekten av sola er 385 millioner milliarder milliarder Watt.
:)
(bilder og fakta er fra Himmelen sett fra jorda og Romalderen)