I dag sto jeg og T i klasserommet og så ned i Akerselva. Det går mye vann i den nå, det må være snø som smelter et sted, og vannet bråker i gult og hvitt under vinduene. Hun pekte ned der en hund nettopp hadde svømt i land med en pinne og sa: Se, der er det en kokosnøtt.
Jeg så etter og ganske riktig, det lå en kokosnøtt i Akerselva.
Nei, så eksotisk, sa jeg.
Og det er det som er så fint, en liten stund kan man tenke at Akerselva er eksotisk, at den minner om eventyr farmor leste for meg da jeg var liten. Og jeg kan glemme hvor lette ordene mine virker når jeg holder dem i hånda.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment