Kokosnøtt

Vi lager animasjonsfilm på skolen og jeg veksler mellom å være kjempegira og… ikke kjempegira. Av og til har jeg mer lyst til å sove og spise grapefrukt og lese morgenbladet. Når jeg drar fingrene over huden kjennes den ut som den tilhører en annen, og jeg lurer på om jeg er meg. Men jeg er det.

Sist uke så jeg en kokosnøtt i Akerselva. Det var en mandag. Da jeg kom på skolen på tirsdag gikk jeg rett til vinduet for å se etter den, og gjett hva? Den var der ennå. Selv om elva var full av smeltevann ble kokosnøtten værende på samme sted. Jeg viste den til flere i klassen, pekte på den og sa, Ja, en kokosnøtt, tenk det. Etter hvert ble den kalt kokosnøtten til Frøydis og når jeg ikke var der sto det andre for å følge med på den. Onsdag og torsdag skulket jeg (unnskyld, skole) og da jeg kom tilbake på fredag var det kokosnøtten folk ville snakke med meg om først. Ikke hei, ikke har du det bra, ikke god morgen. Det var kokosnøtt. De hadde nemlig stått og sett på den da den plutselig bevegde seg vekk fra elvebredden og fór nedover elva. Så synd, sa jeg. Nei, men vent, sa de. For hør nå, den kom tilbake! Mot strømmen.
Så jeg løp til vinduet for å se, og den var der ennå, men vannet hadde sunket og den lå på land.
Det var da jeg måtte innse det, kokosnøtten var til meg, en gave fra Akerselva, og i pausen gikk jeg ned og hentet den.
Så nå er spørsmålet, hva skal jeg gjøre med den? Hva gjør man egentlig med en kokosnøtt man har fått av Akerselva?