Hvis jeg ligger helt stille om nettene kan jeg høre puta mi tygge. Jeg sier Jeg kan høre deg, men den svarer ikke. Om morgenen har puta fått tunge hender den legger over panna mi, over øynene. Vekkerklokka ringer og jeg sier Jeg kan ikke høre deg.
Januar 2010 er ca tusen ganger bedre enn januar 2009, likevel er det unødvendig kaldt, jeg sover dårlig, har vondt i ryggen. Strømkretsene i leiligheten tåler ikke mer enn det laveste hakket på ovnene, vi sover i ullsokker, ullgenser og ulltepper i tillegg til dyna, våkner fortsatt av kulda. Huseiern har ikke tenkt å fikse det og jeg håper han får fotvorter.
Den riktige boka å lese om igjen er Sent i november, av Tove Jansson.
Hemulen våknet langsomt og kjente seg selv igjen og ønsket han hadde vært en han ikke kjente.
Tirsdag spurte en kunde om jeg ville drikke kaffe en dag. Det har skjedd flere ganger før, men de har alle vært ubehagelige og/eller tjue år eldre enn meg, denne gangen sa jeg Ja. Det var mer spennende enn å si Nei.
6 comments:
oggggg hva kjedde??? (etter den "ja")
det er kjekt å treffe noen en har lyst å si ja til.. uansett hvor bra det går, kriblingen før en treffes er verdt det :)
og sent i november vil jeg også lese igjen, fin og rolig og klok bok.
Ester: Nja, har ikke skjedd noe siden. Utover at EN PERSON TIL har spurt meg på kaffe, og nå tenke jeg at de sikkert kjente hverandre og prøver å lure meg.
Chicida: Ja, det er det:) Og Sent i november er fantastisk. Tove Jansson må ha vært verdens klokeste menneske.
Det kan hjelpe å sove med leggvarmere også, er min erfaring. Eller rett og slett ullstrømpebukse. Eller å flytte til Gøteborg, her er det litt varmere (men dårlig med jobber).
Eg fekk Sent i november i posten i dag, hurrahurra! :)
mer spenning i hverdagen, i say go (selv om jeg egentlig er fägis sjøl, stort sett).
Post a Comment