Går hjem fra samtidskunstmuseet, opp kongens gate, mot pilestredet og passerer Holbergs plass, alt sammen uten å gråte, uten å sette meg på huk og holde meg fast i knærne. Ikke før jeg kommer til Sven Bruns gate. Jeg fortsetter opp Hegdehaugsveien, og det eneste som skjer er at jeg blir gjennombløt av ankeldyp slaps, at han fortsatt ikke ringer, at jeg kjøper to bananer.
Det er så mange som forteller meg at det blir bra igjen snart, de gir meg øl og sjokolade og quiche, men hver gang de gir meg en klem ønsker jeg bare at det var han som sto der og holdt rundt meg.
Jeg er helt tom og har ikke noe å skrive. Vi klippet film i dag. Jeg likte å få alle bitene til å følge etter hverandre på riktig måte og til riktig tid.
5 comments:
men du skriver dette
Ja, jeg gjør jo det.
http://www.youtube.com/watch?v=QiVS56IePXw
http://www.youtube.com/watch?v=9mVj3FYAF4c
i det minste har du musikk. egentlig, når man føler seg sånn du føler deg, så burde man fortsatte å gjøre de tingene man blir glad av til vanlig. selv om du ikke føler noe av musikken du hører på, så fortsett, helt til du føler igjen. det er da du vet at du har det bra igjen. det er en veldig, veldig god følelse.
Jeg føler fortsatt mye når jeg hører på musikk, det betyr bare noe annet nå enn det gjorde for tre dager siden.
Takk for linkene, særlig den første var jo helt nydelig. Tenk å lage noe sånt.
det er bra, for det gjorde ikke jeg en stund.
værsegod. du burde høre på Micah P. Hinsom. det har jeg også tenkt mange ganger, tenk å lage noe sånt. den er like vakker som for lenge siden, når jeg så den for første gang. han er veldig flink!
http://www.youtube.com/watch?v=9mVj3FYAF4c
Post a Comment