Jeg er lei av å fryse: Kom vår

Kom død og knus meg som om jeg var av glass
Pappa tok meg med på prøvelesingen av teaterstykket om Saladin og Rikard Løvehjerte som Thorvald Steen og Tariq Ali skriver sammen. Jeg gleder meg til å se det ferdig neste april. Da det var opplest kunne folk i salen komme med kommentarer og spørsmål, og de to forfatterne svarte. Til tider ble det svært underholdende.
”Nå føler jeg meg rent opplivet!” sa pappa etterpå, og bortsett fra at det hørtes ut som det kom rett ut av en tidlig nittenhundretallsroman var det fint å høre.

Tariq Ali på litteraturhuset:

















I dag så jeg Historien om den gråtende kamel, temmelig nøyaktig ett år etter at jeg satt på toget gjennom Gobi-ørkenen og lovte alle å se filmen så fort jeg kom hjem.
Her er en tøykamel jeg kjøpte i Mongolia. Den luktet stramt da jeg fikk den, som av geit, nå lukter den bare av bøker eller hva det nå er det lukter på rommet mitt.
Jeg har lyst til å ri på en kamel.














Og vinteren har gjemt sporene vi gikk opp i høst, gikk opp i hverandre, gikk i oppløsning. Å behøve og å ikke behøve. Å puste mykt / jobbe hardt.