1. Get up!
2. Survive!
3. Go back to bed!
"(...) for man lagde jo mat for at den skulle forsvinne, inn i munnen, og man snakket for at ordene skulle forsvinne, bort fra munnen, og man skrek for å få noe forferdelig til å forsvinne."
(Tor Ulven)
Det er ingen steder i Oslo det går an å skrike skikkelig.
6 comments:
Jeg har tenkt på det samme selv, det er sprøtt at det er nærmest umulig å skrike noe sted i et så stort område. Hva om det er en viktig menneskelig greie å skrike skikkelig? Finnes jo sånt som dette: http://www.random-good-stuff.com/2008/07/11/scream-into-a-pillow-20/
"Han var døv. Solen var i alle fall stum. Ja, han hadde møtt dem (for lenge siden), gjetere, tilogmed ulloppkjøpere, som påsto at de hadde hørt solen skrike uutholdelig over de store brunsvidde slettene utenfor byen, et dårlig varsel, sa de, overtroiske folk, drukne av dårlig vin, omtåket av hete, utilregnelige. Solen var guddommelig og stum. Bare dyr og mennesker kunne skrike, deres felles ytring, mer fundamental enn talen, men bare mennesker kunne snakke."
TU
Jeg tror det er en menneskelig greie å måtte skrike skikkelig. Vi kan dra et sted og skrike sammen?
jeg føler personlig at jeg trenger det i blant. heldigvis bor jeg rett ved skogen, fjellet og disse herlige små og mellomstore vannene.
Da jeg skrev om at det ikke fantes noe sted å skrike i Oslo, i sånn Oktober en gang. Så fikk jeg en mail fra en bra en som fortalte meg at hvis du tar t-banen langt nok vekk fra byen, typ opp til Frognerseteren og sånn, så er det en utkikkspost der, og utpå ettermiddagen er det ikke så mange der. Skrik i vei, sa han. Jeg tror det er verdt å sjekke ut.
Takk for tipset! :)
Det burde absolutt prøves en gang.
Post a Comment