Skitur med familien

Darwin om rudimentære organer og den naturlige orden

Jeg har nu givet de vigtigste oplysninger angående rudimentære organer. Sådanne oplysninger må slå enhver med forbløffelse: Den samme logik, der tydeligt fortæller os, at de fleste dele og organer er fornemt tilpassede bestemte funktioner, fortæller os lige så tydeligt, at disse rudimentære organer eller atrofierede organer er ufuldstændige og ubrugelige.  I naturhistoriske værker kan man ofte læse, at rudimentære organer er skabt "af hensyn til symmetrien" eller "for at fuldende naturens orden"; men dette er for mig ikke nogen forklaring, men en ren gentagelse af fakta. Ville det blive anset for dækkende, hvis man sagde at fordi planeter bevæger sig i ellipser omkring solen, så følger satellitter som månen den samme bane omkring planeterne, og det af hensyn til symmetrien og for at fuldende den naturlige orden?

Darwin

Utstilling

Bor du i København? Er du på besøk i København? Tenker du på å ta en helgetur til København, men har ikke helt bestemt deg? Gå innom Møllegades Boghandel! Jeg har både utstilling og selger fanzine. Og det er hyggelige ansatte og bra bøker og en stol å sette seg ned på.

Kom igjen da!

Siste uke før Norge

Det er kaldt i Malmö og det er kaldt i København. Jeg lager samarbeidstegneserier, skriver brev og tegner julegaver. Tenner alt for mange stearinlys. Reiser fortsatt med tog, hver dag, hver dag.

Snøstorm

Til en ny fanzine. Kanskje.

Skrekk og sinksalve

Er forkjøla, smører meg inn med sinksalve og tegner på min første skrekk-tegneserie. Det kan gå fryktelig bra eller fryktelig galt, tiden vil vise.

Tom Waldton om maskiner og følelser

http://cargocollective.com/tomwaldton

Sanyal om Delta

Ligesom hostien bydes rundt under den hellige gudstjeneste, blev der uddelt mylloi; en sesam- og honningkage der havde form som en vulva. Ifølge Suda, et byzantinsk leksikon fra middelalderen (ca. 970), står det græske bogstav Delta – Demeters forbogstav, hvis navn betyder «deltaets moder» - for vulvatrekanten. Af samme grund var trekanten hellig for den græske matematiker Pythagoras. Der skal nemlig mindst tre linjer til at represæntere rum, og dermed bliver trekanten den første figur der træder frem fra kaos.

Vulva

Mithu M. Sanyal 

Våkner tidlig og tegner

Høstferie

Han følger meg til lufthavnen, vi sitter på toget og han forklarer likhetene mellom sanskrit og programmeringsspråk ved å tegne linjer og plusstegn på låret mitt. Det er vanskelig å følge med, jeg vil kanskje mest at han skal fortsette å ta på meg. Han spør om jeg forsto det, og jeg nikker og sier Ja, sånn cirka. Jeg kjenner ham ikke ennå, men han kysser meg før jeg går til flyet.

På flyet sovner jeg, det er mørkt utafor likevel, og når jeg våkner har fingrene holdt så hardt i boka at det gjør vondt. Jeg bøyer dem forsiktig, en og en, og ser på lysene under oss komme nærmere. Det føles som jeg ikke har sovet på flere uker.

Hjemme er taket hvitt og sengetøyet hvitt og det snør. Vi drikker kaffe og forteller om livet.

Darwin om homologe egenskaper

Dette er den mest interessante del af naturhistorien; man kan sige, at det er selve sjælen. Hvad kan vel være mere besynderligt, end at menneskets hånd, der er bygget for at gribe, muldvarpens, der er bygget til at grave, hestens ben, marsvinets finne og flagermusens vinge alle er bygget efter samme mønster og består af de samme knogler, placeret efter samme mønster? (...)
Intet er mer håbløst end at forsøge at forklare sådanne ligheder mellem medlemmer af samme klasse ved deres nytte eller ud fra doktrinen om overordnede mål. Owen har erkendt håbløsheden ved sådanne forklaringer i sit mest interessante værk om lemmernes natur. Ud fra tanken om at alle organismer er skabt uafhængigt af hinanden, kan man bare konstatere, at sådan er det - at det har glædet Skaberen at danne hvert dyr og hver plante på denne måde. (...)
Der er en anden og lige så besynderlig vinkel på dette emne: nemlig sammenligning ikke af den samme del hos forskellige klasser, men af forskellige dele eller organer hos det samme individ. De fleste fysiologer mener, at kraniets knogler er homologe med - dvs. de i antal og relative placering svarer til - de grundlæggende bestanddele i et vist antal hvirvler. For- og baglemmer er tydeligvis homologe hos alle medlemmer af hvirveldyrene og leddyrene.Vi finder det samme, når vi sammenligner de vidunderligt komplekse kæber og ben hos krebsdyr. (...)
Disse kendsgerninger er ganske uforklarlige ud fra den almindelige skabelsestanke! Hvorfor skulle hjernen være indkapslet i en kasse dannet af så mange og så usædvanligt formede knoglestykker? Som Owen har bemærket, vil deres indbyrdes eftergivenhed under pattedyrets fødsel på ingen måde kunne forklare, hvorfor fuglekraniet er opbygget på samme måde. Hvorfor skulle de samme knogler indgå i opbygning af en flagermus' vinge og ben, når de bruges til vidt forskellige formål?

Darwin
Arternes oprindelse

Hvaler og tog

Jeg sitter mye i tog, har faktisk aldri sittet så mye (og så trøtt) i tog før. Og det er sol, eller det er tåke, eller det regner. Og været blir så tydelig når jeg sitter i toget, det klistrer seg til – renner ned – ruta. Jeg forestiller meg at været blir presset sammen og blir tykt av togets hastighet, litt som lyden blir når flyet bryter lydmuren.

I helga hadde jeg bursdag, og jeg grudde meg i en uke. Det er noe med bursdager, at det er en hel dag som handler om deg, og hvis man velger å ikke feire den handler den likevel om at du ikke vil at dagen skal handle om deg. Hvordan kan man føle seg sterk nok til å bære en hel dag? Men det gikk fint, vi bakte kaker, Hanna, Nick og jeg. Og det kom folk og spiste dem. Vi tok et bord på Ølbaren og det kom folk og drakk øl ved det. C ga meg en skrivemaskin i gave, vi satte den på bordet og alle fikk skrive, skrive noe, skrive hva som helst. Etterpå dro vi og danset og fem om morgenen satt vi på Hovedbanegården og venta, på enda et tog. Livet har mange tog. Søndagen, min ordentlige bursdag dro M, R og jeg for å se utstillingen med hvalskjeletter i Botanisk Have. Han som jobbet der viste meg en halvfordøyd blekksprut på flaske og lot oss kjenne på hvalbarder.

  

Hoppet

Og den kvelden hadde vi fulgt med på hele reisen oppover, sett ballongen utvide seg fra en dråpe til å være nærmest en kule, vi bakte pizza og akkurat da de var ferdige, da vi hadde tatt dem ut av ovnen og åpnet en øl, så hoppet han, og vi skreik.

There's only one kind of dance, the robot. And the robo-boogey

Doctor O'Connor om å være menneske

Which reminds me of Mademoiselle Basquette who was damned from the waist down, a girl whitout legs, built like a medieval abuse. She used to wheel herself through the Pyrenees on a board. (...) Well, in any case,' the doctor went on rolling down his gloves, 'a sailor saw her one day and fell in love with her. She was going uphill and the sun was shining all over her back, it made a saddle across her bent neck and flickered along the curls of her head, gorgeous and bereft as the figure head of a Norse vessel that the ship has abandoned. So he snatched her up, board and all, and took her away and had his will; when he got good and tired of her, just for gallantry, he put her down on her board about five miles out of town, so she had to roll herself back again, weeping something fearful to see, because one is accustomed to see tears falling down to the feet. Ah truly, a pine board may come up to the chin of a woman, and still she will find reason to weep. I tell you Madame, if one gave birth to a heart on a plate, it would say «Love» and twitch like the lopped leg of a frog.'

'Wunderbar!' exclaimed Frau Mann. 'Wunderbar, my God!'

Nightwood

Djuna Barnes

Barbara Walker om klitoris

Under en hekseproces i år 1593 opdagede den undersøgende bøddel (en gift mand) åbenbart for første gang i sit liv en klitoris og identificerede den som et djævlemærke, et sikkert tegn på den anklagedes skyld. Det var et «lille stykke kød», der stak ud som en brystvorte, cirka en halv tomme lang, men den var skjult, for den lå på et meget hemmeligt sted, som var usømmeligt at beskue; men til sidst, da han ikke var indstillet på at tie om så mærkelig en sag, viste han denne ting til adskillige tilskuere. Tilskuerne havde aldrig før set sådan én.

Barbara Walker

Trist.

Nytt land, nye prosjekter

Følelsen av at livet koagulerer, at alt blir tykt, tykkere, samler seg i en hinne mellom det som er utafor og det som er innafor,

at jeg trenger noe å holde fast i, en utsikt for eksempel. At det finnes en utsikt. Men hvilken bakgård, hvilket hus, hvilken gate, hvilken park. Skal jeg ha lampe eller planter i vinduskarmen. Hvem skal jeg se den med, skal jeg se den med noen,

jeg stikker ut i alle retninger. Spinner meg ut, spinner meg inn igjen,

og det jeg hvert fall vet er at alt er helt jævla spennende.

Göte

Bokmessa. Åh. Det var varmt og høylytt og dårlig luft, men så utrolig mange fine folk, og bøkene deres. Vi glemte å spise, vi drakk for mye kaffe, vi dansa hver natt (armene i været), kjøpte tegneserier, solgte fanziner, sovna på sofaen.

I tillegg kom jeg til å tegne-dokumentere fra samtalen mellom Fett, Bang og Astra, her. Det var Kristina Leganger Iversen som skrev. Og etterpå, etterpå dro vi på Bang-festen og dansa i fire etasjer.

Zines

I morgen tidlig drar jeg, en kopp med kaffe og resten av tegneserieskolen til bokmessen i Gøteborg. Bøker hver dag, fest hver kveld! Jeg har forberedt meg med visittkort, en kraftig forkjølelse og en bunke hjemmelagde fanziner, både egen og sammen med andre. Gleder meg til å drikke vin, selge zines og sikle på bøker og pene folk.

(Hvis noen som ikke kommer til bokmessa vil kjøpe en fanzine er det bare å si fra, så kan jeg sende den, altså :) )

Art Pepper om å spille inn Meets the Rhythm Section

They played every single night, all night. I hadn't touched my horn in six months. And being a musician is like being a professional basketball player. If you've been on the bench for six months you can't all of a sudden just go into the game and play, you know. It's almost impossible. And I realized that that's what I had to do, the impossible. No one else could have done it. At all. Unless it was someone as steeped in the genius role as I was. As I am. Was and am. And will be. And will always be. And have always been. Born, bred, and raised, nothing but a total genius! Ha! Ahahaha!

Art Pepper
Straight Life

Ja, det har jeg

Jeg har tegna Kafka i vinduet i Møllegade, han ble ganske fin. Jeg har nesten gått i spagat. Ok, ikke nesten, men nesten nesten. Jeg har ryddet rommet og lagt ting i mønstrede esker. Jeg har drukket kaffe i bokhandelen og jeg har blitt tørr i munnen. 

Var i Canada i sommer,

så rare dyr, spiste pannekaker med lønnesirup svømte i sjøer og så disse to følge etter hverandre. 

Gjennom vinduet hører jeg noen med samme vekkerklokkelyd som jeg, akkurat i det kirkeklokkene begynner å kime. Klokka er åtte, det er tirsdag og det er ikke sommer lenger, det er regn.

Bygde et longboard med en kamerat

Det var sykt gøy. Vi tok det med ut til villakvarteret etterpå og prøvde å holde balansen.

Har tatt svart belte og kan endelig gå fra å lese teori til poesi. Sommeren har kommet (og det regner).

Det gjør meg glad at P.O. Enquist er så glad i sport.

Darwin om organer med flere funksjoner

Vi bør være meget forsigtige med at påstå, at et organ ikke kan være dannet via gradvise overgange. Der kendes blandt de laverestående dyr mange eksempler på ens organer, der udfylder vidt forskellige funktioner; fx er tarmsystemet sædet for respiration, fordøjelse og udskillelse hos både guldsmedlarver og fisken pigsmerling. Polypdyret Hydra kan vende vrangen ud på sig selv, og da vil den ydre overflade optage næring og maven trække vejret.

Darwin

og senere

Sitter og klemmer på skuldrene, de stikker tilbake. Nakken er spent, klar til å hoppe. Er på biblioteket. Krøller beinet opp under meg og lurer på når det er ok å slutte, når har jeg skrevet nok. Huden under klokka er glatt, fuktig. Kaffen har blitt til iskaffe (drikker den likevel). I kveld skal jeg trene (åh, å kjenne musklene strekke seg, trekke seg sammen, sparke noen) og senere danse på Distortion.

Jeg trekker haka

bakover (retter nakken), bøyer

kneet (så det ikke går

baklengs), jeg kan

se knoklene i

hånda bevege seg når

jeg snakker.

morgenen

Ligger ute i sola med A., drikker morgenkaffe, leser science fiction. Det er det man skulle gjort, hele sommeren. Ligget på gresset med størst mulig overflate mot sola, samlet opp fotoner, lagd en varm ball inne i seg, gjemt på den til vinteren. Man skulle ligget i gresset og spist koldskål og lest og ikke behøvd å tenke på noe, ikke gå inn for å jobbe. Mennesket er skapt for to timers jordbruk om dagen til å skaffe seg mat, resten av tida til å kikke på blomster, bruke avansert grammatikk, klø hverandre i håret. Jeg klør A., i håret. Han snur seg mot meg. Hva, sier han.

Frokost

Øving

• Ikke la det gå sånn inn på deg, det er ikke verdt det, sa han.
• Ikke prøv å være den beste, det kan du bare glemme, sa han.
• Vær som vann, sa han og gjorde piruetter bortover gulvet. Gulvet var blått og veggene hvite. De lyver ikke når de sier du gjør det bra, sa han.
• Etterpå kunne vi ikke komme ut av bygningen igjen, klokka ble halv elleve og vi spilte bordfotball, jeg tapte. Husk det jeg har sagt, sa han.
• Dagen etter - jeg skjelver på hendene, spiser som et dyr.

Sommerhus

Vi deler rom, de beste sengene går på rundgang, vi har fyr i ovnen, vi deler knirkene i veggene og hverandres pust når vi leser bøker. Ingen kan gå på do uten at de andre er med, alle lister seg i gangen. Vi lever med hverandres kropper, og de lager de samme lydene.

Trærne gir seg ikke nå

Jeg kaster en muggen løk og heller fløten i vasken. Den lager en propp i kummen. Har jeg styr på kjøleskapet. Salaten luktet som røkt pølse. Jeg har vært full i fem dager, det har vært de fineste fulle dagene på lenge, jeg ble solbrent i Assistents Kirkegård, jeg ble solbrent i Fælledparken, vi skrev et kjededikt i vinduet på Musiksmag. Politiet tok pengene mine, jeg har hengt opp brevet fra Lånekassa over skrivebordet så jeg ikke skal glemme det. Har jeg styr på lommeboka. Jeg har satt monsterfigurer i vinduskarmen. Jeg kommer ikke beruset på trening. Noen ganger våkner jeg om natta. Har jeg styr på. Det er noen som blaster Fleet Foxes ut vinduet til bakgården klokka ti en onsdags formiddag. Det er meg. Det er jeg som gjør det.

Husk å passe på.

Don't break your back on the track, synger Agnes Obel, og jeg synger med, jeg synger alltid når jeg er hjemme alene, kan ikke la være. Don't break your back, og jeg tegner, tegner oftere og oftere. I en eksponentiell kurve? Nei, jeg tegner det gylne snitt, om og om igjen - halver en av sidene (AD) og trekk linjen fra en av de to motstående hjørner (C) til E. Don't break your back, jeg har vært hos legen med det, don't break your back sier hun, jeg burde ikke tegne så mye. Det er nakken som kryper ned til henda, knyter små knuter nedover armene, langsmed musklene. Husk å passe på.

Foucault om å skrive seg selv

Man må ikke blot forestille sig disse hypomnemata som en simpel støtte for hukommelsen som man nu og da kunne konsultere, hvis lejligheden bød sig. Deres formål er ikke at erstatte en muligvis fejlagtig erindring. Snarere udgør de et materiale og en ramme for øvelser, som ofte skulle foretages: læse, genlæse, meditere, samtale med sig selv og med andre osv. Man skal altså have dem procheiron, ad manum, in promptu, for nu at bruge et på den tid ofte anvendt udtryk. 'For hånden', men ikke blot i den betydning at man skal kunne gentage dem for bevidstheden men i den betydning at man skal kunne anvende dem i handling, når det er nødvendigt. Det drejer sig om at skabe sig et logos boethikos, et forråd af diskurser. (…) Og for at opnå dette, er det ikke nok, at de bare ligger i erindringens skab; de skal derimod være dybt indarbejdede i sjælen, ”drevet ind i den” siger Seneca, og således være en del af os selv, kort sagt skal sjælen ikke blot gøre dem til sine, men til sig. Nedskrivningen af hypomnemata er et vigtigt punkt i denne diskursens subjektivering.

Uanset hvor personlige disse hypomnemata måtte være, må man imidlertid hverken opfatte dem som dagbøger eller som de fortællinger om åndelige erfaringer (fristelser, kampe fald og sejre), som man kan finde i den senere kristne litteratur. De udgør ikke en 'fortælling om selvet'; deres mål er ikke at kaste lys over de arcana conscientiae, hvis mundtlige eller skriftlige bekendelser har en rensende værdi. De forsøger at fremkalde den modsatte bevægelse: det drejer sig ikke om at forfølge det usigelige, om at afsløre det skjulte eller sige det usagte, men derimod om at indfange det allerede-sagte, at samle det, man har kunnet høre eller læse, alt sammen med et formål, som er intet mindre end konstitueringen af selvet.

Alle plakatene holder på å løsne fra veggene. Hvor tror de de er på vei hen. Jeg dreper minst fire møll om dagen, likene deres ligger langs veggene, dørkarmene. Jeg holder vårrengjøring.

Når man åpner kjøkkenvinduet,

eller sykler langsmed parken.

Papirklipping

I fjor klippet vi et københavnkart opp i trekanter, festet dem i en snor og hang dem i taket mellom kjøkkenet og badet. Når jeg føner håret kan jeg se dem vinke i speilet.


Disse er det H. C. Andersen som har klippet:

Mer, mer!

Mitt nye favoritt-tidsfordriv, kanskje

Er du i kbh, kom til Superkaffeforsyningen i morgen, onsdag, kl 18

Sprittusjpoesi.

s 11

Der er hændt mig noget, det kan der ikke mere være tvivl om. Det er kommet på samme måde som en sygdom, ikke som en almindelig vished, ikke som en kendsgerning, det har sneget sig ind på mig i det skjulte, lidt efter lidt; jeg følte mig lidt underlig, lidt besværet, det var det hele. Da det først var vel anbragt, rørte det ikke på sig, det forholdt sig roligt, og jeg kunne bilde mig selv ind, at der ikke var noget i vejen, at det var falsk alarm. Men nu breder det sig.  

Sartre - Kvalme

Den natta vi var våkne alt for lenge og danset til dansk popmusikk. Den kvelden vi bygde en hule, krøp inn i den og så film. Den morgenen jeg sto opp og dere hadde bakt croissanter.

Knipser som Laura Palmer.

Skulle ønske jeg bodde et sånt sted.

Flaks det er i familien min, så jeg kan besøke.

Et dyr i en skråning eller et skogbryn (kanskje en hjort) løftet hodet og været, nakken bøyd elegant i en halvsirkel bakover. Jeg visste den hadde oppdaget meg, oppdaget at jeg fortsatt sto her foran kjøkkenvinduet og så ut på bakgården (gulgrønn og våt etter at snøen trakk seg tilbake), at den ville sette klovene i jorda, usikkert i starten, og begynne å gå, følge lukten. At den på et tidspunkt vil finne meg. Og jeg satte fra meg tekoppen og snudde meg vekk fra vinduet og tenkte at jeg tar det jeg får, jeg tar det jeg får.

Frokost. Både dansk og norsk.

Og det er morgen og jeg skulket søndagstrening og jeg har sovet tre timer. Polakker veit hvordan man lager fest: Man setter fyr på kaka og spiser den. Man deler ut polsk vodka. Man danser til Kidd og Medina og våkner et sted man aldri har vært før.

Og når det er morgen, og man har skulket søndagstrening og bare sovet tre timer, og man likevel hadde tenkt å bake en kake, da finner man ut at det er Darwins fødselsdag. Og man sier: Gratulerer med dagen.

Morgenen den beste delen av dagen. Aldeles stille og hvitt, iskaldt i rommet uten radiator, men med en kaffekopp, ullteppet og to lag ull under der. Bruke tid på det. Om morgenen i det kalde rommet, med kaffen og en bok (kanskje Ted Hughes, kanskje Enquist, kanskje Ulven) kan dagen ta vilken retning som helst.

Paddepose

Jeg fikk en vakker iPad, men ikke noe å ha den i. Så jeg kjøpte et filtomslag og sydde en pose.