My exams are staring at me and so is the article on children’s literature I’m supposed to write. All I want to do is curl up in my green reading chair with an issue of The Sandman.
Vidar bodde i et høyt tårn, like ved et stup. Når Vidar sto øverst i tårnet og kikket ned i stupet var det ganske langt ned. Hver dag kastet han ut flasker, han hadde hørt det var lurt å poste flaskepost hvis man var ensom.
Vidar var ganske ensom.
Det eneste han hadde var en samling med paraplyer, en grønnsakshage og en lang lang trapp. Den gikk opp og ned til toppen av tårnet.
Av og til tok han seg i å snakke med paraplyene. Grønnsakene var ikke så hyggelige, de bare gjemte seg under jorda helt til han spiste dem. Paraplyene gjemte seg aldri, og ikke ble de spist opp heller.
En dag han sto med hånda bak øret og hørte lyden av dagens flaskepost som knuste, hørte han en annen lyd også. Det
Så stoppet t-banen og jeg vet ikke hva jeg hadde tenkt til å skrive.
Tuesday, April 24, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Kan det ha vært noe med fugler å gjøre?
Tja, det kan meget vel være. Som sagt, jeg aner ikke :)
Kanskje det var en fugl med froskehode som kom opp fra stupet, den var lei av å bli truffet av de dumme flaskepostene hver eneste dag. Men så så han Vidar, og så ble de bestevenner resten av livet. Til mannen Vidar spiste ham opp.
Post a Comment