Og noen dager når jeg gnager meg selv helt ned og ikke vet hvordan man løfter opp koppen, eller spytter i vasken, eller holder øynene åpne og ute av vinduet. Jeg stoler så lite på meg selv, jeg vakler når jeg blir pustet på. Eller får en melding. Eller ikke får en melding.

Jeg har lyst til å si akkurat her er det det verker, men jeg finner ikke det stedet. Det flytter seg. Hver gang jeg finner det, vasker det med tannbørsten, er det allerede et annet sted og av og til tenker jeg at alt jeg gjør er å lete etter det og dette og meg selv.