Pause

I går var jeg på konsert alene, de andre var forsinka. Jeg tror kanskje jeg likte det best sånn. Bandet jeg dro dit for å se var bra, men det var det andre som fikk meg til å grine.
Vi dro hjem til meg, og i trappeoppgangen kom fru P. ut og ga oss et glass hvitvin hver, hun mente det er noe man trenger når man har hvilepause i trappa. Jeg liker det når hun smiler. Jeg liker det når hun spiller piano og jeg hører det inn på rommet mitt.
Og det er dette med å slappe av / spenne opp ryggraden mot deg
Brødskiver, folk som sover på sofaen, verdensrommet, snø i skoene.

Og hun sa: En enorm hunger etter virkelighet.
Jeg tenkte: Jepp hepp
Jeg tenkte: Nei vent nei nei.