Sykehus

Jeg besøkte farmor på sykehuset i dag, operasjonen på onsdag gikk bra og hun har ikke vondt. Da jeg kom dit lå hun og sov, så jeg satte meg i gangen og leste. Fra et rom med åpen dør hørte jeg en stemme rope sakte og anpustent: Kan noen hjelpe meg? Jeg er visst kommet på feil sted. Etter et par rallende pust fortsatte den: Kan dere slippe meg løs? Hvordan har jeg kommet hit?
Det var som alltid skremmende å stå ved siden av et annet menneskes avmakt, men selv da jeg hentet en sykepleier tenkte jeg at det var som å høre sammendraget av hva enhver fornuftig person må føle om livet.

Da farmor våknet fikk vi fastelavnsboller av sykepleierne, snakket om lillebrødre, tegneserier, kreft, hvor viktig det er å skrive og alt det finurlige leger finner på. Og sola, vi snakket om sola. Det var skikkelig fint å se henne igjen.

I går var det glam-party (forsinka julebord) med Ark, regionssjefen hadde blinkende sko og jeg var fullere enn røkla. Jeg tegnet fylleportretter, kastet opp og dro hjem. Verken elegant eller sjarmerende. Men det er fint å bli alt for full av og til, å ha vondt utenpå istedenfor inni.